— Det er litt nifst i dag, så kanskje dere skal sette dere tett sammen, foreslår hun for tilhørerne - bare fire denne gangen, antakelig på grunn av vinterferie og kanskje også været. Vanligvis er der 10-12 barn og voksne som annenhver søndag ettermiddag setter seg på gulvet for å høre Hege fortelle.

Vi har aldri før møtt noen som er utdannet forteller. Men det er blitt 200 av dem siden Høgskolen i Oslo innførte fortellerkunsten som fag i forbindelse med dramautdannelsen. Hege har tatt fortellerkunst som et mellomfagstillegg, og vet om to som nå skriver hovedfagsoppgave om fortellerkunst.

- På sengekanten

Men hva gjør disse 200?

— Mange av dem dyrker nok kunsten bare på sengekanten til barna sine, sier Hege og smiler.

Selv har hun gjort fortellerkunsten til en profesjon. Hun kom til Bergen på grunn av mannens studier, og for snart to år siden begynte hun å fortelle. For barn og for voksne.

Den påskeforestillingen jeg først hadde i Domkirken i fjor, var såpass sterk at den ikke var egnet for barn, forteller hun.

— Jeg syntes det var litt skummelt å begynne på et sted som har så liten fortellertradisjon og så mange andre tilbud. Men interessen er der. Jeg vet om en fortellerklubb, og i Augustin-kjelleren skal de sette i gang fortellerkvelder. Selv holder jeg kurs i tillegg til forestillingene mine.

Bruker bare seg selv

«Forestilling» får en til å tenke på kulisser og kostymer og annet utstyr, men det er Heges forestillinger helt foruten. Hun bruker bare seg selv og stemmen, og arbeider med tekstene slik at hun får et forhold til dem. Dermed kan hun formidle dem uten manus og preg av å lese utenat.

— Jeg liker folkeeventyrene, heller dem enn «litterære» eventyr. For folkeeventyrene er bygget nettopp på den muntlige tradisjonen vi nå nesten har mistet, men som fortellerkunst-faget vil holde levende og føre videre.

I utgangspunktet har Hege musikkbakgrunn, men hun ville ha noe i tillegg. Først syntes hun fortellerkunst var for snevert og spesielt - «litt sært.»

— Men da jeg begynte, ble interessen vakt. Og siden utvikler man seg, får erfaring når man forteller for tilhørere. Du blir aldri fullt utdannet forteller; det er en livsvarig oppgave.

Det var en gang, sier Hege nede på gulvet.

FORTELLERSTEMNING: Sandra Hufthammer tenner to av de ti lysene. Levende lys skaper den rette stemningen når Hege Aalberg Merakerås forteller.
FOTO: ØRJAN DEISZ