Det samme har Frank W. Hansen i Pensjonistpartiet og Frps Liv Røssland. De er begge gruppeledere for sine parti og relativt profilerte i lokalpolitikken.

Larsen, derimot, er langt sjeldnere å se i mediene. Et søk i BTs arkiver viser at 61-åringen bare er omtalt 11 ganger siden valget i 2003. Tre av omtalene er leserbrev som Larsen selv har skrevet og en bursdagshilsen.

18 timers arbeidsdag

— Det er ikke en bevisst profil at jeg holder meg i bakgrunnen, det har bare blitt sånn, sier Larsen.

Det sier trolig mer om oss i mediene enn ham. 61-åringen har vært aktiv i politikken siden 1967, og er nestleder for SVs gruppe i bystyret. Vervet som medlem av finanskomiteen er heller ikke akkurat avslappende.

I det daglige produserer Larsen dører og vinduer på Lyssand Treindustri i Os. En mandag i måneden må han gå litt tidligere fra jobben for å rekke bystyret klokken 16. Er han heldig, er han hjemme til midnatt. Og det etter å ha stått opp klokken 05.30.

— Det skylder jeg velgerne. Når vi har påtatt oss et verv må vi utføre det på best mulig måte, sier Larsen.

Han kan ellers takke god helse og en samarbeidsvillig arbeidsgiver.

- Klaging og sutring

— Mange klager og sutrer fælt over møtenes lengde. Men her handler det om å prioritere. Jeg tror mange tar på seg altfor mange oppgaver og verv i tillegg til å sitte i bystyret. Da er det klart de får dårlig tid, sier den trofaste benkesliteren.

Pensjonistpartiets Frank W. Hansen har sittet i tre perioder i bystyret. Ifølge ham selv har han vært borte fra oppropet én gang.

— Da lå jeg på Haukeland og var nyoperert, sier Hansen.

Veteranen er ikke nådig mot dem som stadig er vekke fra bystyresalen.

— Det er enkelte som aldri skulle påtatt seg et sånt verv. Det ville vært mer redelig å trekke seg fra bystyret, sier Hansen, med klar henvisning til tidligere partifelle Stein Husebø.

— Jeg har holdt meg frisk - bank i bordet. Jeg tror alle forsøker å møte opp når de kan, sier Frps Liv Røssland om sin perfekte oppmøtestatistikk.