Komiteen behandlet 95 saker i løpet av fjorårets ti møter. Det høres kanskje ikke så lite ut, men en gjennomgang viser at svært mange av dem er rutinesaker.

60 saker var faste poster som godkjenning av protokoll, skriftlige og muntlige spørsmål og «eventuelt». Av de resterende 35 var det mange orienteringssaker eller høringsuttalelser.

Ikke bare parade

— Jeg skulle gjerne hatt flere saker, ja. Jeg har sittet i komité for miljø og byutvikling i åtte år før, og den er i en særstilling. Men generelt er det et problem at færre saker kommer til vedtak i komiteen. Byrådet avgjør selv og sender orienteringer til oss, sier Thor Brekkeflat (Ap).

Han har hørt uttrykket «Flosshatt-komiteen» brukt om sin komité, men avviser at det er en ren paradekomité.

  • Selv har jeg ikke noen flosshatt. Vi har befaringer og deputasjoner, så vi har nok å finne på. Men jeg savner flere næringssaker. De har vi vel knapt hatt noen av, så jeg lurer litt på grensedragningen i forhold til finanskomiteen, sier han.

- Bruker for lite tid

Byråd Henning Warloe (H) mener han ikke kan sende så mange flere saker til komiteen.

  • Dette henger sammen med hvordan fullmaktssystemet er laget. Dessuten kan man ikke likestille en liten enkeltsak med en plan på flere hundre sider. På mine områder skal jeg bruke mest tid på de store, overordnede planene, sier han.

Et eksempel er idrettsplanen som kommer i løpet av våren.

  • Den skal gjelde i ti år. Da kan ikke vi sende hver enkelt sak til komiteen i ettertid. Kun hvis vi avviker fra planen, er det behov for en egen sak, sier byråden.

Han har oppfordret komiteen til å bruke god tid og behandle idrettsplanen grundig over flere møter.

  • Dessverre viser det seg ofte at bystyret ikke kan bruke nødvendig tid til å diskutere disse planene. Det samme gjelder årsrapporter og andre tilbakemeldinger. Jeg synes de feier litt lettvint over all den informasjonen de får, sier Warloe.