Alle nyankomne minoritetselever får i dag tilbud om norskopplæring på Nygård skole, før de overføres til ordinære klasser i bydelene. De aller fleste takker ja til tilbudet.

Nå foreslår byrådet at disse elevene i stedet skal få sin norskopplæring på skolene i bydelene.

— Vi er veldig skuffet og overrasket over forslaget. Nygård skole har tilbudt en veldig bra ordning, og jeg ser ikke poenget med å tukle med noe som fungerer, sier Grete Solvi, rektor ved Nygård skole.

I dag har grunnskolen på Nygård skole rundt 300 elever, fra 1. til 10. klasse. De aller fleste elevene går på skolen i ett år, før de begynner i vanlige klasser.

Solvi frykter elevene vil få dårligere undervisning dersom skolen legges ned.

— Det er et stort behov for språkkompetanse ved bydelsskolene, og det er slettes ikke sikkert denne vil komme ut ved at man avvikler Nygård skole.

Foreslo annen løsning

Byrådet nedsatte i 2009 et arbeidsutvalg som skulle se på mulighetene for å desentralisere mottaksskolen.

Utvalget kom frem til at man på barnetrinnet burde beholde dagens ordning. For ungdomstrinnet foreslo man å opprette et prosjekt der man forsøker å integrere inntil to mottaksklasser på ordinære skoler.

Dermed går byrådet imot sitt eget arbeidsutvalg.

Samlet kompetanse

— Dagens modell har samlet høy faglig kompetanse. Andre kommuner har sett til Bergen på grunn av denne løsningen, sier Solvi.

Tanken med det nye forslaget, er at elevene så tidlig som mulig skal få tilhørighet i en klasse med norskspråklige elever. På denne måten skal de tidligere kunne delta sosialt og faglig i ordinære klasser.

— Jeg ser at dette er et argument. Vi tilbyr derimot et faglig sterkt miljø, som gir elevene en god trygghet i den første utrygge perioden, sier Solvi.

Hun tror ikke noe på at det hele dreier seg om å gi minoritetselevene bedre tilhørighet i lokalmiljøene.

Vil frigi penger

— Jeg tror dette henger sammen med at man valgte å selge Nygård skole for noen år siden, og at økonomi er et veldig tungtveiende argument. Den gang ble det lovet å finne nye lokaler til skolen i sentrum, men det har man ikke gjort, sier Solvi.

Dersom forslaget om å desentralisere Nygård skole vedtas, vil det medføre at man frigjør midler som i dag går til leie av lokaler.

Også blant lærerne er skuffelsen stor. Dersom forslaget går gjennom, betyr det at mange av dem må bytte arbeidsplass.

— Det er synd å ødelegge et system som fungerer, og forslaget virker lite gjennomtenkt. Som mottaksskole har Nygård skole vært en god og kostnadseffektiv løsning for Bergen, med høy kompetanse, mener tillitsvalgt Arvid Hellum.

Han tror ikke forslaget som nå foreligger, vil bli vedtatt.

Skal møtes hjemme

Skolebyråd Harald V. Hove (H) avviser at økonomi er en årsak til at man planlegger å desentralisere skolen.

— Vi ønsker å flytte kompetansen ut fra Nygård skole og ut på skoler i bydelene, slik at elevene i større grad kan ta del i det ordinære skoleløpet. Dette handler ikke om å spare penger, tvert imot, sier Hove.

Skolebyrådet mener arbeidet er et naturlig steg for å tilby elevene bedre undervisning. Han sier forslaget vil føre til at man møter elevene på deres hjemmebane.

— I stedet for at alle skal sluses gjennom Nygård skole, skal kompetansen spres til de andre skolene. Dagens ordning fører til at det blir en unaturlig overgang mellom Nygård og det øvrige skoleløpet, sier Hove.

Han går heller ikke med på at forslaget går imot arbeidsutvalgets anbefalinger.

— Dette skal skje over tid, og evalueres grundig underveis. Faglig sett tror jeg elevene vil tjene på dette, mener Hove.

Hva mener du om beslutningen?