— Vi skal sørge for at det går bra med våre politiske foresatte, sier Arne Mikael Landro med et smil.

Landro leder kollegiet av fem kommunaldirektører som er byrådenes høyre hånd rundt i kommunalavdelingene.

For Landro betyr byrådsskiftet at han avslutter et 10 år langvarig samarbeide med avtroppende byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen. Syv år i det gamle systemet, der han var kommunaldirektør for skole og hun skolepolitiker på full tid. Da Bergen innførte parlamentarismen, og kommunen fikk en politisk ledelse i stedet for en rådmann, ble han kallet til å lede byrådsleders avdeling. Igjen ble det Landro og Strøm-Erichsen. Nærmest som et radarpar har de vært regnet. Er det da vemodig å skifte?

Arne Mikael Landro vrir seg lett. Ordet vemodig er hentet fra den personlige sfæren. Han er en profesjonell byråkrat.

— Jeg bruker ikke uttrykk som vemodig, sier han og skynder seg i stedet å fortelle om regjeringsskiftet i 1986 som han fulgte fra innsiden. Den gang var han statssekretær hos kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik.

— Vi hadde en liten markering i kantinen i departementet. Da husker jeg tårene rant hos flere av de ansatte, minnes han.

- En radikal forandring

Arne Mikael Landro kjenner kommunen fra flere sider. Også som politiker. Fra 1989 til 1991 var Landro KrFs varaordfører. Deretter ble han byråkrat.

— Du har vært med på å styre Bergen både med formannskapsmodellen og parlamentarismen. Hva er etter din mening å foretrekke?

— Et slikt spørsmål kan jeg ikke svare på, sier Landro og rister bestemt på hodet.

— La oss prøve på en annen måte. Hva er forskjellen?

— Etter min mening innebærer parlamentarismen en radikal forandring.

Politikerne i byrådet kan bruke hele byråkratiet. Der de før pent måtte sitte og vente til bunken av formannskapspapirer kom, får de nå på en helt annen måte oversikt over sakene byråkratiet steller med. De har rett til å si legg den til side, prioriter noe annet. Budsjettarbeidet deltar de i fra første dag.

Landro, som alltid er til stede når byrådet samles, er imponert over hvor raskt det kan gå å få frem en avgjørelse i det nye systemet. I hvert fall i saker som ikke skal over til bystyret.

— Det er vel ikke så rart når byrådet samles bak lukkede dører?

— Ja, dørene er lukket, men alle protokoller er offentlige. Og jeg ser at mindretallsbyrådet må være nøye med å vurdere om saker skal over til bystyret, selv om byrådet formelt har fullmakter til å fatte vedtak selv.

Ble sekretærer

Parlamentarismen var steget over i det ukjente. Bare Oslo hadde prøvd byparlamentarismen tidligere. Lite var skrevet om den administrative siden av systemskiftet.

Som en del av forberedelsene samlet Landro over 100 kolleger på Terminus.

— Nå skal vi være politiske sekretariat, sa jeg til dem.

I pausen kom en bort til meg og spurte, litt indignert: Jeg har syv års embetsutdannelse. Skal jeg være sekretær?

Ja, bekreftet Landro, det er sekretariat vi er.

Det politiske sekretariatet, som består av kommunaldirektørene og deres stab, er tett på det politiske arbeidet. Sekretariatet utreder, skriver notater, taler og innlegg, hjelper med informasjon - og leverer motargumenter. Den politiske spissingen må politikerne selv ta seg av.

Det er ikke slik at administrasjonen leverer sakene fiks ferdig på byrådens bord for en politisk avgjørelse.

En slik arbeidsform fordrer lojalitet - fra begge sider, understreker han.

Under huden

Selv har Landro for lenge siden startet forberedelsene til å bistå en byrådsleder fra Høyre, i stedet for en fra Arbeiderpartiet.

— Vi kommunaldirektører leser nøye det politiske plattformdokumentet for det nye byrådet. Mandag får vi en tiltredelseserklæring som vi også skal studere. Det gjelder å få under huden hva det byrådet vil, sier han.

Noe «ja-vel-herr-statsråd»-skifte skal det ikke bli. I den kjente tv-serien lyttet byråkratene med et halvt øre og lot verden gå sin vante gang.

— Og hvis ordren lyder høyre om, er dere rede til å legge om kursen?

Arne Mikael Landro smiler.

— Skoleklokkene ringer inn og ut tirsdag, akkurat som mandag. Men jeg ser jo at det varsles en ny skolepolitikk, for eksempel. Vi skal bidra til å gjennomføre den.

- Spennende organisasjon

Landro har bak seg 12 år i lederstillinger i Bergen kommune. Likevel er han ikke den av kommunaldirektørene med lengst kommunal fartstid. Harald Noss har vært leder i kommunen i 17 år, Finn Strand i 23 år

— Hva er det som gjør at dere blir værende?

— For min del må jeg si at jeg ikke ser for meg en eneste annen organisasjon i denne byen som er så spennende å jobbe i, sier byrådslederens høyre hånd.

TAR IMOT: Kommunaldirektør Arne Mikael Landro er klar til å ta imot et nytt byråd i 13. etasje. I dette rommet samles byrådet flere ganger ukentlig til konferanser og møter, alltid med kommunaldirektøren ved enden av bordet.<br/>Foto: ODDLEIV APNESETH