Onsdag formiddag begynte varsellampene for luften på Danmarks plass å blinke igjen. Denne gangen var det forekomstene av svevestøv som gjorde luften helseskadelig for dem som bor i området.

Neste uke legger byrådet frem tiltaksplanen for å bedre byluften i Bergen. Her nevner de blant annet utskiftningen av gamle vedovner som et viktig tiltak. En av de største årsakene til det forurensende svevestøvet i Bergen er gamle vedovner.

For å få innbyggerne til å bytte ut sine forurensende vedovner, innførte kommunen en panteordning. Mellom 1999 og 2011 førte dette til at 7000 ildsteder ble fornyet. Det førte til en reduksjon i svevestøvet på 85 tonn hvert eneste år.

Droppet tiltaket

I 2010 fant imidlertid daværende byrådsleder Monica Mæland ut at det ikke var grunnlag for å videreføre panteordningen. I budsjettet for 2011 foreslo de å fjerne ordningen fordi «effekten av panteordningen for gamle ildsteder er nå i stor grad hentet ut».

Byrådsleder Mæland uttalte den gangen at de hadde gjort en kjempejobb for å skifte ut ovnene, men at det ikke var blant kommunens primæroppgaver å skifte ut vedovnene.At potensialet for utskiftning av vedovner var tatt ut, stemmer imidlertid ikke med kommunens egen tiltaksplan som legges frem neste uke. Her står det:

«Det finnes derfor ca. 22.335 gamle vedovner og beregninger viser at disse slipper ut ca. 304 tonn svevestøv årlig».

Dårlig unnskyldning

Først etter ekstraforhandlinger med KrF, Venstre og Byluftlisten, gikk byrådspartiene Høyre og Frp med på å gjeninnføre panteordningen av vedovner.

Julie Andersland (V) skjønner ikke hvordan byrådet kunne påstå at potensialet var tatt ut.

— Hvorfor de sa det, må du nesten spørre Mæland om. Vi har hele tiden ment at det var grunnlag for denne ordningen, og derfor fikk vi det inn i budsjettforliket med byrådet.

Hun karakteriser påstanden fra byrådet som «kjempespesiell».

— Jeg kan ikke forstå hvilket grunnlag de hadde for å uttale seg slik.

- Tabbe

Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne er overrasket over innstillingen til byrådet.

— At potensialet var tatt ut var en dårlig unnskyldning. Det var en skikkelig tabbe å fjerne ordningen, den var en suksess.

Når saken kommer opp vil de komme med ekstra forslag til panteordningen.

— Det vi ønsker å se nærmere på er om man i stedet for å vrake gamle vedovner, heller kan få montert etterbrennere på dem. Det får ned utslippene og man fjerner ikke gamle kulturskatter. Dette vil gjelde i de tilfellene hvor man uansett skal montere ny vedovn.

Effektivt

Allerede i 2008 pekte kommunen på utskiftning av vedovnene som et godt tiltak for å få bukt med svevestøv. Hvorfor panteordningen ble fjernet har ikke byutviklingsbyråd Henning Warloe (H) svaret på.

— Jeg var ikke med på vurderingen den gangen.

— Argumentet var at potensialet var tatt ut. Er det tatt ut?

— Nei, jeg tror nok vi skal klare få brukt de pengene som er kommet i budsjettforliket. Jeg vet at noen av innvendingene mot dette var at de brukte ovnene ble videresolgt på markedet, og der skal vi skjerpe kontrollen og sikre at de blir destruerte.

Blir ikke advart

Når giftlokket legger seg over Danmarks plass, blir folk advart. Det skjer ikke i Åsane eller på Vestkanten, selv om luftkvaliteten kan være like dårlig der.

I dag har Bergen bare to målestasjoner som kan gi oss svar på dårlig luftkvalitet, time for time: På Danmarks plass og ved Rådhuset. De måler både svevestøv og nitrogendioksid. Her kan målingene leses av time for time, slik at Bergen kommune kan gå ut og advare mot for høy luftforurensning - som de gjør i dag.

Men når giftlokket legger seg over andre deler av byen, har ikke Bergen noen målestasjoner som kan varsle der. Der har de kun plassert passivmålinger som leses av etter én måned.

Kan ikke varsle

Disse målerne viser heller ikke svevestøvet, bare verdier av nitrogendioksid. Totalt henger 32 slike passivmålere rundt omkring i Bergen kommune.

Målinger gjort både i Åsane og på Vestkanten viser at de har hatt de samme konsentrasjoner av dårlig luft som på Danmarks plass i perioder. Men de som oppholder seg i disse bydelene blir ikke advart mot dårlig luftkvalitet.

— Vi har ikke kunnet varsle på samme måte med disse passive målingene, slik at folk har kunnet ta sine forholdsregler når det blir målt høye verdier, sier Sonja Skotheim, leder for helsevernenheten i Bergen kommune.

I løpet av det neste halvåret kommer det to nye såkalte aktive målestasjoner til Bergen. De skal plasseres i Åsane og Loddefjorddalen.

Holder seg til kravene

Bergen kommune er allerede i kontakt med firmaet som skal levere de nye målestasjonene.

— Det vil gi oss en mye bedre informasjon om luftkvaliteten på disse stedene enn i dag. Du kan lese det fra time til time, og vi kan fortløpende gå ut og advare folk om det er høye verdier, sier Skotheim.

I Oslo er det mellom 11 og 13 målestasjoner.

— Hadde ikke Bergen trengt flere målestasjoner tidligere?

— Vi har holdt oss innenfor reglene og kravene nasjonalt som kreves for en by med Bergens befolkning, sier Skotheim.

Anbudsrunde

Per H. Fauske i etat for helsetjenester sier de har fått klarsignal til å innhente tilbud på instrumenter og selve måleboden til målerne.

— Jeg og min kollega, samt veivesenet og eventuelt Nilu, må finne ut hvor de skal stå. De skal ikke stå for nær veien og ikke for langt vekke. Det er praktiske ting knyttet til dette med hensyn til strøm, tilgang til boden og mye annet som skal passe inn.

Han sier det blir snakk om trafikknære stasjoner, lik den på Danmarks plass.

— Hva er tidsplanen?

— Så fort som mulig.

— Hvor fort betyr det?

— Det er alt etter hvor raskt vi kan få leverandører på plass. Dette må nok ut på en anbudsrunde.