Når Monica Mæland rykker inn med sine tropper i maktens bastioner om nøyaktig en måned, tusler Nils Arild Johnsen ut døren og inn i den store uvisshet. Høsten er mørketid. Han har ingenting å gå til — foreløpig.

Det blir en underlig og nesten uvirkelig opplevelse, men den er selvvalgt. 55-åringen hadde full anledning til å gå tilbake til trygg og god jobb som fylkessekretær i Senterpartiet, og inntil for få uker siden var han mentalt innstilt på returen.

- Ikke særlig smart

Men så ombestemte han seg, for det ville være for galt - og uklokt - å skyve ut samboer Øydis Rydland som overtok sekretærpliktene da han rykket inn i rådhuset som en av heldagspolitikerne i 1999.

— Jeg tror ikke det ville ha vært særlig smart å vende tilbake, og begynne på igjen i den jobben jeg hadde i så mange år.

Det var vi enige om, Øydis og jeg, sier Johnsen som ble fylkessekretær så tidlig som i 1973. Men allerede i 1971, da Borten-regjeringen havarerte, begynte han å heve lønn i partiet.

— Jeg har levd av politikken i 32 år! konstaterer finnmarkingen som er byråd for byutvikling og tekniske tjenester. Han forsikrer at han ikke er det minste engstelig for at han ikke skal finne på noe å gjøre. Muligheten for å bli langtidsledig bekymrer ham ikke det minste, selv om han er i en alder der mange i tilsvarende situasjon sliter med å få innpass i arbeidslivet igjen.

På toppen - nå!

— Nei, jeg ser på livet med optimisme, for jeg føler at det er nå jeg er på toppen! Jeg har god helse og motivasjonen er intakt. Men jeg har faktisk ikke tenkt å melde meg ledig straks etter at jeg - eventuelt - går av som byråd, sier Johnsen og antyder dermed at han ennå ikke er brennsikker på at Monica Mæland får det til.

FIKK HANS JOBB: Nils Arild Johnsen og samboer Øydis Rydland er enig om at hun skal beholde den jobben han hadde<br/>ARKIVFOTO: GIDSKE STARK