4. september toppet det seg for byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen. Flere bydelsstyrer nektet å akseptere bystyrets toprosentskutt. Selv Høyre, som hadde stemt for i bystyret, skumlet med trusler om mistillit.

Da det utpå ettermiddagen dumpet inn en e-post med innkalling til pressekonferanse samme dag, steg forventningen blant byens lokalpolitiske journalister. Går byrådet? Blir det kaos?

I stedet kom det en veritabel skyllebøtte fra en hardt presset byrådsleder. Særlig fikk Høyre gjennomgå.

På dette tidspunkt var det at byrådslederen gjentatte ganger kom med følgende hjertesukk: — Jeg er dratt gjennom sølen i månedsvis.

Krymper

2002 var året da byrådet krympet i dobbel betydning.

Først bestemte byrådslederen seg for å ta det økonomiske alvoret inn over seg og fjerne to byrådsavdelinger. Nå skal fem byråder gjøre syv byråders jobb.

Noen uker etter meldte Irene Skarsten seg ut av Ap og svekket byrådets parlamentariske grunnlag ytterligere.

Mindretallsbyrådet startet med 30 av 67 representanter i bystyret. I beste Agathe Christie-stil blir det noen færre hele tiden. To forsvant med Venstre i fjor, en med Skarsten i år. Avskallingene gir opposisjonen litt flere kort å spille og byrådet litt lengre å gå frem til flertall.

Også i år kan regnbuekoalisjonen notere seg for noen seire. Først og fremst presset opposisjonen byrådet til å trekke forslaget om å nedlegge tre skoler og avvikle 84 aldershjemsplasser. Og det endatil før budsjettforhandlingene var innledet.

Deretter måtte byrådet kjøpe fred både med Venstre og SV, noe som kostet 125 millioner kroner. Aldri før er det spandert så mange millioner på et budsjettflertall.

Da fortoner de seg underlig, finansbyrådens besvergelser den dagen budsjettet ble presentert: «Her er ikke mer penger å hente noe sted,» sa Trond Tystad den 23. september.

Så var det visst likevel det.

Samtidig er kommunens økonomiske situasjon ille. Bergen står på fylkesmannens verstingliste, og går mot et kjempeunderskudd for andre år på rad.

Pengene tilbake

Byrådet har også måtte tåle pålegget fra opposisjon om å tilbakebetale alt byens skoleforeldre har betalt for mye for skolefritidsordningen. Og til neste år kan bykassen tappes for flere hundre hardt tiltrengte millioner fordi kommunen på 90-tallet tok grov overbetaling for å ta unna kloakk og levere vann til byens innbyggere. Det følger kutt etter slike utbetalinger. De skal ikke bli lette å forsvare.

Opposisjonen har gjentatte ganger stanset forsøket fra byrådet på å skaffe flere barnehageplasser ved å øke tallet på både barn og voksne i de eksisterende barnehagene.

I bergenspolitikken er lavvo underlig nok blitt et skjellsord.

Bitter medisin

Også i det små har byrådet måtte bøye nakke og svelge litt Høyre-medisin.

Byrådslederens byarena er på skinner igjen, etter at Høyres bystyregruppe truet med å parkere den. Men neste etappe går slik Høyre har bestemt.

Høyre fikk også sette sitt stempel på den såkalte kjøkkensaken, som handler om å sentralisere middagsproduksjonen til byens pleietrengende. Høyres fikk gjennom at store deler av matproduksjonen skulle ut på anbud.

Enden på visen er at kommunen står igjen med bare ett storkjøkken. Resten av kokingen skal Haukeland sykehus ta seg av.

Høyre har også fått byrådet til å vedta en slags light-light versjon av fritt skolevalg. I Bergen skal foreldre fritt få velge skole, så lenge det ikke utløser nye klassedelinger. Høyres skolepolitikere noterer saken på listen over små seire. For Høyre er fritt skolevalg en fanesak, i likhet med en overgang til selvstyrte skoler. I den saken har byrådet kommet opposisjonen i møte ved å foreslå forsøk med driftsstyrer i en av åtte bydeler.

Byrådet har også opplevd å møte motstand i egne rekker. Morgensol-saken vil bli stående som et eksempel på en sak der byrådet gjennom å pukke på jusen fremsto som hjerteløst. Til slutt ble presset nedenfra i Ap og KrFs bystyregruppe for stort. Tilskyndet ikke minst av BTs Morgensol-dokumentar. Punktum ble satt med et forlik.

Saker uten ende

I lokalpolitikken er knapt noe vanskeligere enn å lokalisere. Løv-Ham fikk til slutt plassert fotballanlegget sitt i Krohnegården. I andre lokaliseringssaker har ingen evnet å skjære gjennom.

NCCs bebudete asfaltanlegg på Breistein har vært en gjenganger på sakskartet i både bystyret og komiteene - og blitt utsatt gang etter gang.

Forsøket på å plassere en skytebane på Kismul i Fana ble et skudd i natten. Og badelandsaken endte med et mageplask og søksmål mot kommunen

Har alt vært like ille? Selvfølgelig ikke. Byrådet fikk i fjor vinter gjennomført salg av BKK-aksjer. Pengene ble fordelt i vår til nye skoler og sykehjem.

Denne uken kunne byrådet notere seg for en viktig seier da Bergensprogrammet ble vedtatt av Stortinget.

Byrådet har også gjort en betydelig innsats for å bedre det tjenestetilbudet alle kommunens innbyggere nyter godt. Det er laget serviceerklæringer for alle tjenesteområder som forteller hva vi som innbygger kan forvente av dem som yter tjenester. Forut for dette er det laget brukerundersøkelser. Her har byrådet fått på plass et troverdig system som ganske sikkert blir et redskap for bedre tjenesteyting.

Og mye kan gjøres ved å tenke mer planmessig og systematisk på publikums behov, uten at det koster en krone ekstra. Men det er ikke til å komme fra at kommunens tjenestenivå måles opp mot dem som ikke får den hjelpen de trenger. For dem som står i sykehjemskø hjelper det ikke å høre at Bergen har bygget over 1000 nye sykehjemsplasser.

Det er et faktum at kommunen sliter økonomisk. I løpet av året har byrådet gjort mye for å beskrive den økonomiske hengemyren kommune befinner seg i. Selv landets tøffe kommunalminister erkjenner at Bergen trenger mer penger, spørsmålet er om de kommer tidsnok til at byrådet i månedene frem til kommunevalget blir dratt opp av sølen.