Ingen andre løer i Bergen kommune er dokumentert bygget med tømmer eldre enn denne ene løen på Almåsgårdene i Åsane.

- Det er trolig en løe til her oppe som er bygget med tilsvar­ende årgang tømmer, men den har vi ikke tatt prøver fra, sier byggeleder Trond Oalann hos fylkeskonservatoren i Hordaland.

Det betyr at tømmeret som er benyttet i grindbygget, kan ha begynt å vokse helt tilbake i vikingtiden, som man regner varte frem til 1100-tallet.

Prøver sendt til Berlin

På forsommeren besluttet fylkeskonservatoren å ta dateringsprøver fra grindverket i løen, som ligger litt bak åsryggen på gårdsbruk 4 på Almåsgårdene. Prøvene ble sendt til et laboratorium i Berlin, og nå viser det seg at både alderen på tømmeret og tidspunktet for når trærne er hogget, kan dokumenteres.

OSER HISTORIE: Både Marianne Herfindal Johannessen og Trond Oalann er begeistret over aldersdokumentasjonen fra laboratoriet i Berlin. Her står de inne i den gamle løen.

Tømmeret er hogget i 1604, og furutrærne var etter alt å dømme eldre enn 500 år gamle på tidspunktet de ble felt.

- Det betyr likevel ikke at løen, slik den står i dag, er bygget i 1604. Tømmeret er trolig flyttet fra et klyngetun litt lenger nede på Almåsgårdene, sier Trond Oalann.

- Gledelig sensasjon

- Dette er intet annet enn en gledelig sensasjon, er Marianne Herfindal Johannessens kommentar. Hun er leder i Åsane historielag og fremste forkjemper for at en stiftelse bør få overta Almåsgårdene, som i dag eies av Bergen kommune.

- Det er utrolig at tømmeret kan ha røtter helt tilbake til innpå 1000-tallet, altså tilbake til vikingtiden. Vårt største ønske er at løen blir fredet, slik at allmennheten kan få innblikk i hvordan et autentisk, eld­gammelt gårdsbruk ser ut den dag i dag, sier hun, og legger til:

- Jeg håper denne historiske dokumentasjonen kan bidra til å sikre at Almåsgårdene blir ivaretatt for all fremtid.

Sjekker løer og uthus

Fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd var like før helgen selv på Almåsgårdene for å iaktta den spesielle løen og gårdsmiljøet.

- Det er jo fantastisk flott å ha et så gammelt og vel bevart gårdsbruk i en storby. Under­søkelsen her på Almås er en del av et dateringsprogram vi har for hele fylket, hvor vi tar prøver av bygninger vi mistenker har ekstra høy alder, sier Ekerhovd.

- Kan det bli aktuelt å frede bygningene på gårdstunet?

- Ifølge loven blir bygninger satt opp før 1650 vanligvis automatisk fredet. Vi skal nå foreta en helhetsvurdering av den aktuelle løen, blant annet om den har vært flyttet, eller om tømmeret er hentet fra andre bygninger.

Fylkeskonservatoren sier at Hordaland utmerker seg ved å ha en god del gammel bygningsmasse med høy alder.

- Det vi har spesielt fokus på nå er grindbygg, løer og uthus, sier han.

Vern mot åsgårdsreien

Trond Oalann er særdeles interessert i gamle løer og historier knyttet til dem.

- I eldre tider var det vanlig at både uthusene og våningshusene - også kalt innhus - sto på hver sin rekke, gjerne opp til 70-80 meters lengde. Ved utskiftninger ble husene samlet på ett sted og jorden fordelt rundt omkring. Da var det vanlig å fordele de eldre materialene mellom eierne.

Ifølge Oalann hadde løene en helt annen status i gamle dager.

- Fôr og korn var de viktigste ressursene på den tiden, fôr til dyrene og korn til mat og ølbrygging. Derfor ble grindverket og bjelkene i løen ofte pyntet ved å avfase eller avkante tømmeret, slik at det så forseggjort ut. Flere steder har vi også sett symboler som er skåret inn i tømmeret, symboler brukt som vern mot åsgårdsreien og andre over­naturlige farer.

Boret ut pinner

De eldste løene man kjenner til i dag er fra gjenoppbygg­ingen etter svartedauden, som herjet midt på 1300-tallet. På 1500-­tallet begynte befolkningen å øke igjen, og det er de løene man finner rester av i dag.

- På Hole på Osterøy er det for eksempel en løe fra 1500-tallet, trolig rundt 1540, sier Oalann.

- Hvordan utførte dere tømmerprøvene her på Almås?

- Vi brukte en 16 mm hul bor og borte inn mot margen i tømmeret. Ut fikk vi pinner på syv millimeter i diameter, som ble sendt til laboratoriet.

Typisk kjennetegn

I svaret fra Berlin skriver en av ekspertene blant annet dette om en av prøvene: «Prøven er fra det eldste treet jeg noensinne har sett i en konstruksjon».

Det pekes på at treet har hatt en særdeles vridd vekst, noe som er et typisk kjennetegn på høy alder.

At furutrær blir så gamle, er slett ikke uvanlig. Det eldste som er registrert i Norge er over 800 år gammelt.

Denne brakekledde løen er bygget med tømmer hogget i 1604, og da var trærne allerede over 500 år gamle.

INGEN HAKKESPETT: Hullet i grindverket stammer fra boringen da prøvene ble foretatt på for­sommeren i år.