De er ikke vanskelig å se, de nye kraftmastene like over hårnålssvingen på Rv 7 like før Kvamskogen. Tjue master er synlige bare fra der BTs journalist og fotograf står. De mest øyenfallende er de nye. De er lett å se. De står der, store og markante, uten ledninger. De skulle ikke vært der, mener bonde og grunneierne Bengt Drageset og Lise Norunn Bolstad.

— Statnett viser en arroganse og ringeakt for grunneiere og den private eiendomsretten som ikke bør gå upåaktet hen.

Bengt Drageset er ikke nådig i sine karakteristikker av Statnett. Den omstridte kraftlinjen fra Simadal til Samnanger skal gå over Dragesets og Bolstads eiendommer. Det har de slett ikke ønsket, og saken er derfor blitt en ekspropriasjonssak.

Bygget før brevet kom

Begge grunneierne underskrev først tiltredelseserklæring. Det gjorde de etter at Statnett hadde truet med namsmann og saksomkostninger. Senere falt forutsetningen for underskrift bort fordi Statnetts skjønnsbegjæring ble avvist av Hardanger tingrett.

— Vi gjorde Statnett oppmerksom på at forutsetningen for våre parters samtykke ikke lenger forelå, sier advokat Børje Lihaug Hoff fra advokatfirmaet Harris, som representerer rundt 100 grunneiere overfor Statnett.

— Statnett har nå satt en frist til 15. juli for ny underskrift på tiltredelseserklæring. Hvis ikke truer de med å gå til namsmannen.

Hoff har ikke vært oppe i Mørkhølen i den siste tiden. Han tar derfor forbehold om at han ikke har sett de nye mastene selv. Drageset på er ikke i tvil. Han har sett de nye mastene både på egen grunn og på eiendommen til Bolstad.

— I forrige uke mottok jeg et brev der Statnett informerer om at de vil tvangstiltre min eiendom for å bygge mastene. Men da var allerede mastene bygget, sier Drageset.

— Det er noe med faktorenes orden som er feil etter mine begreper, sier Drageset.

Heller ikke Bolstad har kommet til enighet med Statnett.

— De har ikke fått tillatelse til å bygge, så det har de ikke lov til, sier Lise Norunn Bolstad.

Men på Bolstads grunn ruver nye master. Forskalingsplankene ligger fortsatt ved mastefestet. Mastene står tett. På et sted, rett forbi svingen, er to nye master bygget tett på to gamle. Fire master innenfor en radius på noen få meter.

Lovet byggestopp

— Hvis Statnett ikke følger spillereglene, forbauser det meg, sier advokat Hoff.

Ikke minst fordi Statnett i en e-post som BT har lest, datert 27. mai, presiserer at de ”avstår fra videre arbeider” på disse eiendommene ”inntil tilkomsten er avklart”. En slik avklaring er fortsatt ikke på plass, ifølge grunneierne og reising av nye master er derfor uten hjemmel.

— Om det skyldes internt rot, eller om de bare har gitt blaffen, er vanskelig å si, mener Hoff.

Drageset ser ikke noen mulighet til å stoppe mastebyggingen, men ønsker å få frem hvordan han opplever Statnetts fremferd.

— Vi er jo maktesløse. De har et voldsomt juridisk apparat, en nærmest ubegrenset pengesekk, og vet å bruke alle maktmidler. Så det er lite en kan gjøre, sier Drageset.

For grunneieren virker Statnett som et selskap som på formastelig vis durer på for å få det som de vil.

— Statnett har hele tiden snakket om minnelighet og hensyn til grunneiere og om hvor skånsomt de vil gå frem. Men det er på papiret. I praksis har de en helt annen "attityde" og forretningsførsel. Den er preget av arroganse og lite hensyn.