I APRIL flytter Remi Haaverstun inn i eget, selvbygget hus på Holmeknappen i Meland. I fire år har den tidligere rusmisbrukeren jobbet knallhardt for å bli helt vanlig. Han takker Herren og kommunen for at han har klart det.

16 år gammel var Remi da han satte sin første heroinsprøyte. I tillegg ruset tømrerlærlingen seg på amfetamin. Slik gikk livet. En veksling mellom forskjellige rehabiliteringsopplegg og inn og ut av fengselet.

– JEG VAR på jakt etter en mening, men jeg fant ingen svar, forteller 26-åringen.

Om det var han som fant Jesus, eller Jesus som fant ham, er litt uklart, men nå er de i tospann. I fire år har han nå vært uten rus. Remi Haaverstun drømmer om en fremtid som evangelist og tømmermann.

Ingen uoppnåelig drøm. I august 2009 skal han ta fagbrev som tømrer.

SJANSEN TIL et nytt liv har Meland kommune gitt ham gjennom deltagelse i to prosjekter. Selvbyggerprosjektet for vanskeligstilt ungdom og lærlingplass i Tømrarlaget.

– Ikke en eneste fraværstime har Remi hatt, og i løpet av tre år har han hatt en egenmelding, skryter Bjarte Langøy som er byggeleder for Tømrarlaget.

Remi begynte med to arbeidsdager i uken, økte til tre og har siden oktober 2005 jobbet full arbeidsuke.

VEL EN MIL fra Holmeknappen ligger Moldekleiv. Cathrine Grasdal bodde sammen med datteren Erina i et leid hus da hun ble oppmerksom på boligene som var under bygging. Et par som var med i selvbyggerprosjektet ombestemte seg, og et hus ble ledig.

– Jeg kunne ingen ting om snekring, og gikk ganske nervøs til oppgaven, forteller hun. Akademikeren har arbeidserfaring fra bibliotek, som lærer på videregående skole og bokhandel.

– JEG BLE inkludert fra dag én, og fikk oppgaver som jeg både lærte av og som jeg mestret. Jeg jobbet mye sammen med Tømrarlaget fordi jeg i den perioden bare hadde jobb som sykevikar, forteller Cathrine.

Hun sitter ved spisebordet på kjøkkenet i sitt nye hus. I peisovnen knitrer og lyser det. Katten Abelone smyger seg rundt føttene våre.

Vi har gått runden i huset. Kikket på soverommet til Erina i annen etasje, og kjent på varmen i gulvet på baderommet.

CATHRINE ER FORNØYD, både med huset og seg selv.

– Jeg lurer på om jeg skal male kledningen også innvendig. Det blir litt urolig med alle prikkene, sier hun og peker på alle kvistene i granplankene.

Hvem som skulle ha hvilket hus, ble først bestemt da alle var ferdige.

– Vi skulle egentlig ha loddtrekning, men ble enige oss imellom så det var unødvendig, forteller 34-åringen.

FORELØPIG LEIER hun huset hun bor i, men skal nå søke om å få kjøpe det. Ordningen på Moldekleiv er slik at selvbyggerne har forkjøpsrett på huset de syv første årene etter at det er ferdig. De får kjøpe det til selvkost. Cathrine Grasdal skal betale 1,1 millioner kroner for sitt hus. I prisen er det inkludert tomt, balansert ventilasjon med varmegjenvinning, peisovn, baderomsinnredning og alle hvitevarer.

Cathrine oppsummerer:

– LITT VEMODIG at vi er i mål. Jeg har faktisk vurdert om jeg skulle ta ny utdannelse og bli tømrerlæring. Det har vært utrolig gøy og lærerikt, og dessuten så kjekt å bli kjent med folkene som er mine naboer. Du vet, en kommer tett på hverandre i en slik prosess. Vi har måttet gå noen runder. Jobbet med å få til samarbeidet, inngått kompromisser og lært oss å droppe ting som vi likevel ikke kunne fått gjort noe med.

Tor Høvik
Tor Høvik
Tor Høvik
Bjarte Langøy
Tor Høvik