Forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), Torkell Bjørn Skau, forteller til Bergens Tidende at dette livsfarlige fenomenet er vel kjent og dokumentert.

— Det er stor forskjell på byungdom og bygdeungdom når det gjelder synet på bil. Blant bygdeungdom er bil mye viktigere enn blant byungdom. I byene har ungdom mye mer å ta seg til og derfor tar byungdom sertifikat i langt høyere alder enn på bygdene. På bygdene er det færre tilbud til ungdom enn i byene. Det er helt naturlig at aktiviteter med bil blir en del av ungdomskulturen på bygdene, sier Skau.

— Vi vet at hurtigkjøringen blant ungdom på bygdene fører til mange ulykker. Typisk er utforkjøringer, oftest nattetider og i helgene. Ikke bare skyldes ulykkene høy fart, men en kombinasjon av høy fart, mørke og ugunstige veier. Fenomenet høye ulykkestall for ungdommer som er involvert i slike trafikkulykker, er i stor grad også konjunkturpåvirket. I tider med høykonjunktur som nå, har mange unge råd til å kjøpe bil. I jappetiden hadde vi en kolossal økning i denne typen ulykker, sier Skau.

Mer overvåking og politi

— Hvilke mottiltak hjelper mot slike ulykker?

— Først og fremst overvåking, altså mer politi. Men vi vet at i en del av bygdeungdomsmiljøene sikrer man seg mot å bli tatt av politiet ved å postere noen med mobiltelefon på begge ender av en strekning. På denne måten varsler man hverandre om politiet er i anmarsj. Innenfor denne «sikringssonen» kjøres det grassat fort.

— Hva med holdningskampanjer?

— Vi kjenner bare en kampanje som har effekt. Det gjelder «Sei ifrå»-kampanjen som ble til i Sogn og Fjordane. Den retter seg mot jenter i baksetet, og som skal si ifra dersom farten blir for stor. Kampanjen retter seg mot jentene i baksetet, og ikke gutten bak rattet. Andre kampanjer enn dette har vi ikke funnet effekt av, sier Skau.

Kjørenekt i helgene

— I andre land har man sett effekt av å gradere førerkortene for helt unge sjåfører. For eksempel får de ikke kjøre på kvelds- og nattetider eller i helgene. Ulykkestallene har gått ned der man har prøvd slike drastiske tiltak, sier Skau.

— Noe av utfordringen er å få de unge til bruke tid og krefter på andre ting enn å kjøre i vanvittige hastigheter med bil. Det gjelder å få unge menn til å prøve ut andre manndomsprøver enn å kjøre grassat med bil slik at det fører til død eller at noen havner i rullestol for resten av livet. Denne utfordringen er særlig stor når det gjelder bygdeungdom, sier Skau.

Mangler dømmekraft

Informasjonssjef Stein Haakonsen i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) sier til BT at ungdom representerer en mye større risiko i trafikken enn andre aldersgrupper.

— Dette skyldes blant annet mangel på kjøreerfaring, men ofte også ikke helt utviklet dømmekraft når det gjelder egne begrensninger. Likevel er det store individuelle forskjeller blant unge, og mange av dem er sikkert vel så gode sjåfører som eldre. Men det er vel dokumentert at ungdom utgjør en mye større risiko enn andre aldersgrupper. En undersøkelse som If har gjort, viste at en gutt på 18 år har syv ganger større ulykkesrisiko enn en mann på 40 år. FNHs skadestatistikk for 2001 viste at gjennomsnittsskaden for ungdom mellom 15 og 24 år er 30 prosent høyere enn for aldersgruppen over. Hvis vi holder mopedulykkene utenfor, vil forskjellen bli enda større, sier Haakonsen.