– Det finnes ikke politisk vilje til å opprettholde småbrukene på Vestlandet, sier bonde Ola Bergheim.
Han er siste bonde på slektsgården i Byrkjelo, som har vært drevet siden før Svartedauen. Til sommeren er det kroken på døren.
Jordvern og kamp mot sentralisering er viktige saker for Senterpartiet, som tradisjonelt har sin velgerbase i distriktskommuner. Men ferske tall viser at det har gått i feil retning de årene partiet har sittet i regjering.
8000 fotballbaner i minus
I 2008 forsvant dyrket jord tilsvarende 8000 fotballbaner, målt etter søknader om produksjonstilskudd. Det er seks ganger så mye som forsvant i 2005, det siste året med borgerlig regjering.
I forslaget til program som Sp skal vedta på landsmøtet heter det at partiet «ikke kan akseptere at mark som det har tatt tre generasjoner å dyrke opp, gror igjen i løpet av få tiår».
Sp vil føre en restriktiv jordvernpolitikk med sterke begrensninger for omdisponering av dyrket mark. Partiet vil også sikre drift av marginale jordbruksareal.
Men etter tre og et halvt år i regjering må altså Sp-politikerne se at gjengroingen har skutt fart. I tillegg blir stadig mer matjord i sentrale strøk bygget ned. I Soria Moria-avtalen lover regjeringen å halvere nedbyggingen av matjord. I stedet har utviklingen gått motsatt vei.
I 2008 alene ble 16.500 dekar jordbruksareal omgjort til veier, bebyggelse og andre formål. Det betyr at rundt 100 gårdsbruk ble ødelagt for all fremtid.
Skylder på kommunene
– Det blir feil å koble dette til regjeringen. Dette er kommunale og fylkeskommunale avgjørelser, mener leder i Hordaland Senterparti og tidligere statssekretær, Steinulf Tungesvik.
– Men kan ikke regjeringen bruke lovverk og insentiver for å hindre utviklingen?
– Jo, men vi har nok ikke hatt sterke nok virkemidler til å rapportere og begrense nedbyggingen av matjord. Derfor støtter vi forslaget i programmet om sterkere restriksjoner.
Da BT spurte landbruksminister Lars Peder Brekk om nedbyggingen av dyrket mark i fjor høst, svarte han følgende:
– Det er innført rapporteringsplikt, og vi har strammet opp kommunene. Norske ordførere må bli mer bevisste.
I dag presenterer Brekk endringer i eiendomslovene i landbruket, trolig med en egen hjemmel for jordvern.
Sentraliseringen har økt
En annen viktig sak for Senterpartiet har vært å stanse sentraliseringen i Oslo-området og de andre storbyregionene. Men i en fersk rapport, bestilt av kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa, kommer det frem at sentraliseringen bare har økt i årene med rød-grønn regjering.
Befolkningen i storbyregionene har økt med over åtte prosent siden 2004. I samme periode har folketallet i periferikommunene sunket med 4,1 prosent.
– Det ser ut som om det har vært en tiltakende utvikling de siste årene når det gjelder sentralisering, bekrefter prosjektleder Stig Karlstad i Norut Alta, som laget rapporten på vegne av Norsk institutt for by- og regionforskning.
Karlstad tror oppgangstidene i økonomien har hatt mye å si for utviklingen.
– Erfaringsmessig er det større utflytting i gode tider. Da er det behov for arbeidskraft i byene, sier han.
Motvind
Også Steinulf Tungesvik peker på at konjunkturene ikke har spilt på lag med målet om mindre sentralisering.
– Om det ikke har vært en kamp mot vindmøller, så har vi kjempet i motvind. Men regjeringen har greid å motvirke flyttestrømmen. Aldri før har så mange kommuner hatt oppgang i folketallet som i fjor, sier han.
Det hjelper ikke Ola Bergheim i Byrkjelo. Båsene i fjøset er snart tomme, etter at de siste kyrne er solgt unna.
Bergheim er sterkt engasjert i bygdeutvikling, og har følgende råd til landsmøtedelegatene i Sp:
– De må våge å ta et oppgjør med fabrikkjordbruket og ta ansvar for det unike kulturlandskapet på Vestlandet. Vi som er lokalkjente ser hvor kolossale endringer som skjer med landskapet her, sier han.
Hva mener du? Si din mening her.
