— Vi føler oss ikke som en del av kommunen lenger. Her er vi gode skattebetalere, men alle pengene brukes på «hi sio», sier Tore Vikane, og nikker megetsigende over mot noen blåner langt der vekke, på andre siden av Kvinnheradsfjorden.

Der, på «hi sio», ligger kommunesenteret Rosendal, og ikke minst Husnes, det reelle senteret i kommunen. Men for å komme til Husnes må ølvesene først kjøre et stykke nordover, så ta ferge til Årsnes og så kjøre langs fjorden sørover. Er du heldig med fergen, tar turen halvannen time. Buss er nesten ikke-eksisterende.

— Det går måneder mellom hver gang jeg er i Kvinnherad, sier Vikane.

— Men du bor jo i Kvinnherad?

— Ja, jo. Men denne siden kaller jeg Ølve og Hatlestrand. Andre siden av fjorden er Kvinnherad. Det er slik jeg er vant med å omtale det som.

Debatten om kommunesammenslåing er i full gang, og mange politikere snakker varmt om fordelen med stor kommuner. Ølve er en bygd i en av fylkets største kommuner i areal, og opplever ulempen med å være utkant. Spesielt når det er en bred fjord som skiller.

- Grenseløst provoserende

Vikane er bonde, men vi finner ham på bygdens fotballbane, der han laster opp grus som skal fraktes til grendeskolen. Bak det ene målet holder en annen aktiv innbygger, Erlend Gaugstad, på med å rydde vekk busker og kratt. Idrettslaget skal legge kunstgress på den gamle grusbanen, og da stiller bygdefolket opp på dugnad.

— Det er eneste måten å få til ting når man er utkant i en utkant, sier Gaugstad.

Vikane kjører nok et lass med gammel grus ned på skolen, der den skal gjøre nytte i skolegården.

— Det er typisk at Tore kjører grus for oss. Det er en enorm dugnadsånd og entusiasme her i bygden. Det nyter vi godt av, sier Hein Bondevik, rektor ved Ølve Montessoriskule.

Skolen er det kanskje viktigste symbolet på dugnadsånden i bygden - og kampen mot kommuneledelsen på andre siden av fjorden. I fjor ble Ølve barneskole lagt ned av kommunestyret i Kvinnherad, etter en mangeårig kamp. Men folket ville ikke godta at skolen forsvant fra bygden.

— Vi ble forferdelig irritert på Kvinnherad kommune. De sparer småpenger på å legge ned skolen i bygden. Samtidig brukte de 50 millioner kroner på å bygge kulturskole i Husnes. Det er grenseløst provoserende, sier Jostein Rødland, butikksjef og styreleder for montessoriskolen.

Gravitasjonen mot Husnes

Et par timer senere sitter vi i Husnes. Trehus og naust er erstattet av glass, betong og asfalt. Det er her alle butikkene ligger, og det er her kommunen plasserte det omstridte kulturskolesenteret.

Senteret kneiser i grått og rødt, og har vært en rød klut for de andre bygdene i kommunen.

— Det er på Husnes det skjer. Det har vært en enorm vekst siden jeg flyttet hit på 70-tallet, sier Ingeleiv Øydvin.

Sammen med Kåre Nesse sitter hun på en benk foran Husnes Storsenter. De forteller at de ikke har noe forhold til bygdene på andre siden av fjorden.

— Jeg tror aldri jeg har vært der. Og det er selv om jeg kjørte drosje her i kommunen i mange år, sier Nesse.

Ordfører Synnøve Solbakken (Ap) sier at Kvinnherad er en langstrakt kommune, men at målet er å ta vare på alle bygdene.

— Vi ønsker å bygge videre på kvalitetene i alle bygdene. Ølve er en livskraftig bygd med mye kreativt og godt arbeid. Så er jeg kjent med at de ikke alltid føler at de blir prioritert høyt nok. Nedleggelse av skolen var en vanskelig sak, men det er ganske kort vei til neste kommunale skole på Hatlestrand, sier hun.

— Skjønner du at ølvesene blir irritert når dere samtidig bygger kulturskole til mange millioner på Husnes?

— Kulturskolesenteret er for hele kommunen, og er blitt til også gjennom bidrag fra næringslivet. 8500 av innbyggerne våre når inn til senteret på 15 minutter. Derfor ble det bygget der det ligger. Dessuten har vi fortsatt kulturskoleaktiviteter i andre bygder.

Pusset opp skolen på dugnad

Løsningen fant bygdefolket i regelverket om friskoler: Ved å finne en alternativ pedagogikk kunne de søke offentlige midler for å drive privatskole. Kommunen overlot den gamle skolebygningen til stiftelsen.

— Vi pusset opp skolen på dugnad i løpet av sommeren. Til tider var vi 20 personer i dugnadsgjengen. Det var veldig kjekt og sosialt, så noe godt kom det ut av nedleggelsen, forteller Vikane.

I august 2013 kunne 36 elever innta et skolebygg som var finere enn på mange år.

— Så lenge kommunen drev skolen, fulgte de ikke opp egne pålegg om universell tilkomst eller utearealer. Vi bestemte oss for at vi skulle gjøre det skikkelig. Så nå er alt på plass, sier Rødland.

Rullestolrampen ble laget gratis av en lokal bedrift og var på plass før kommunens inspektører fikk sukk for seg.

— Skolen er kjempesuksess. Vi tilbyr familiene det som egentlig burde vært en kommunal oppgave. Uten skole tror jeg bygden hadde dødd ut, sier Rødland.

RØD KLUT: Kulturskolesenteret i Husnes har så stilig arkitektur at det har dannet mote. Men bygget kostet 67 millioner kroner, en kontroversiell investering når grendeskoler samtidig ble lagt ned.
EIRIK BREKKE

Evig utkantKampen om skolen har fått mange i Ølve til å ønske seg vekk fra Kvinnherad. De ser på regjeringens varslede kommunereform som en mulighet til å bryte båndet med «hi sio». Spørsmålet er bare hvem de skal gå inn i.

— Vi må vurdere om det er en bedre løsning å gå inn i annen kommune. Det er lettere for oss å reise til Tysnes eller Fusa, sier Rødland.

For Tore Vikane er det derimot Kvam som er mest forlokkende.

— Jeg føler vi har mer til felles med dem, som er på vår side av fjorden, sier han.

Ordfører Solbakken sier at hun håper Kvinnherad vil beholde grensene sine.

— Vi er en robust kommune på over 13.000 innbyggere, og ønsker ikke å dele fra oss noe, sier hun.

Susanne Ulvenes har nylig flyttet tilbake til Ølve med familien, mye takket være at skolen ble drevet videre. Hun tror heller ikke at bygden vil få det noe særlig bedre som utkant i en annen kommune.

— Jeg føler meg egentlig som kvinnhering. Vi må nok bare sørge for å klare oss selv i fremtiden, uansett, sier hun.