TOR KRISTIANSEN (tekst og foto)

— Hosanger er bygden som nekter å dø, sier Jorunn Alme,

Sykepleieren var selv innflytter. Nå er hun en naturlig del av bygdefolket som tar ansvar når situasjonen krever det.

Det er to år siden alarmen gikk i Hosanger. Meldingen om at Osterøy kommune ville selge Hosangerheimen på det frie markedet fikk bygdefolket til å reagere. Et helselag ble dannet i full fart og planene lagt for å omdanne heimen til omsorgsboliger. Skulle det være mulig å få statsstøtte til slike boliger, måtte det handles raskt.

Sylvi Loftås var som nyutdannet sykepleier den første styrer på Hosangerheimen i 1966. I dag er hun aktivt medlem av Helselaget og gleder seg over at den gamle heimen er blitt fullstendig ombygd.

— Nærheten til fjorden og utsikten har i alle år gitt Hosanger identitet. Omsorgsboligene ligger på en liten bakketopp ved fjorden. Fortsatt er det helse å hente i den vakre utsikten, mener Sylvi Loftås.

Femten millioner kroner har Helselaget investert for å bygge 15 omsorgsboliger ved Hosangerheimen. Inntekter er sikret ved at Osterøy kommune leier ti av boligene. Resten disponerer Helselaget. Nå får kommunen noe statsstøtte til boligene, men det er Helselaget som har gjort jobben og sikret kommunen støtte.

Hosanger Helselag har som byggherre stått for 3000 dugnadstimer og utallige styre- og komitémøter for å få det til. Ildsjelene har vært mange.

Ingvild Hatland Røsland sov alene i det store bygget de første nettene. Nå gleder hun seg over at flere er flyttet inn. Det lyser igjen i vinduene i den store bygningen ved sjøkanten.

Tor Kristiansen