Utenfor huset denne stille, kalde nyttårsdagen ventet et skremmende syn. Den nybygde eneboligen lå som en øy midt i et stort steinras. Oppe i berget, like bak boligen, var det et stort lyst feil som sladret om hvor steinblokkene hadde løsnet.

Familien flyttet aldri tilbake til huset sitt på Nerhovde i Hålandsdalen. Forsikringsselskapet sa seg villig til å betale for skadene på huset, men tok ikke ansvar for å rassikre boligen eller flytte den.

Til rettssak

Da gikk Tombre og hans kone til rettssak mot kommunen. Kravet var at Fusa måtte betale erstatning, siden teknisk etat hadde gitt byggeløyve på et sted som viste seg rasfarlig.

Midthordland herredsrett ga familien medhold. Kommunen var erstatningspliktig fordi den opptrådte uaktsomt ved å si ja til å bygge så tett på bratt fjell, med tydelig rasur nedenfor.

Det hjalp ikke å laste ansvaret over på familien på Nerhovde, som burde være lokalkjente. På Nerhovde har slekten drevet gard i flere hundre år. Kommunen har plikt til å vurdere rasfaren, mente tingretten.

Samme huset

Ti år etter raset åpner Stig Inge Tombre ytterdøren til sitt nye hus og ønsker velkommen til gards. Huset han bor i er det samme, men plasseringen er trygt unna det bratte berget.

Tombre er godt fornøyd med Fusa kommune, da dommen først var falt:

— Et byggefirma fikk i oppdrag å plukke boligen fra hverandre og sette det opp på ny grunnmur. Så jeg bor egentlig i det samme huset, sier Tombre og ser seg om i stuen.

Utsikten over Gjønvannet er nesten like godt her fremme på pynten som inne under berget.

Den opprinnelige tomten og restene etter raset er ryddet bort og fyllmasse kjørt til. Her gresser Tombres mange hester. Gardsdriften er redusert til hestehold, litt jakt og sauer til eget pinnekjøtt.

Såret er synlig

— Hva hadde dere gjort hvis kommunen vant rettssaken?

Stig Inge Tombre ser oppriktig forbauset ut: - Det tenkte vi aldri på. For oss virket det opplagt at ansvaret lå hos kommunen.

Tombre tar oss med bort under bratthenget, der boligen først ble reist. Tomten ble valgt fordi han og konen ikke ville presse seg inn på det gamle våningshuset på Nerhovde.

Oppe i berget er såret etter raset fortsatt synlig. I uren ligger kjempesteiner med mose på.

— Tenkte dere aldri på at plasseringen kunne være rasfarlig?

— Nei, det hørte vi aldri noe om. En tømrer som hjalp oss å bygge, spurte om det, men da var jo arbeidet kommet langt.

Fem år gikk det før berget slapp, første nyttårsdag 1995. I oktober 1997sto huset innflyttingsklart på ny tomt.

Pris 1,9 millioner

Nerhovde-saken kostet Fusa kommune nøyaktig 1,19 millioner kroner inkludert saksomkostninger og papirarbeid.

Avdelingsingeniør Inge Kallestad mener historien på Nerhovde har ført til at kommunen er enda mer oppmerksom på eventuell rasfare:

— Rutinene våre er de samme, men vi krever noen ganger at utbyggere dokumenterer at byggelandet er rassikkert, sier Kallestad.

OPPUNDER BERG: Første gang ble huset reist tett oppunder det bratte berget på Nerhovde. FOTO: EIRIK BREKKE
NY PLASSERING: Fusa kommune måtte ta utgiften med å plukke ned nybygget og reise det på ny tomt.