Forskere ved Universitetet i Bergen har funnet ut at Løvstakken er et spesielt varmt fjell. Det vil de utnytte.

— Løvstakken kan bli byens fjermvarmeanlegg, omtrent som en ganske stor radioator, sier førsteamanuensis Atle Rotevatn.

STORT POTENSIAL: - Det er mye kunnskap fra norsk sokkel som er overførbart til dette, og som kan gjøre Norge ledende på termalenergi, mener Atle Rotevatn, førsteamanuensis ved UiB.
Guri Gunnes Oppegård (arkiv)

Områdene ved Løvstakken og vest for Bergen består nemlig av granitt og granittiske gneiser med høy naturlig radioaktivitet, som genererer ekstra varme. Faktisk tror forskerne at berggrunnen ved Løvstakken kan være et av de varmeste stedene i landet, og en god forsøkskanin for å utnytte geotermisk energi, melder Universitet i Bergen.

— Geotermisk energi er varmen fra jordens indre. Noen steder i verden er denne lettere tilgjengelig, som på Island, der varmen ligger rett under bakken. Andre steder er jordskorpen tykkere, og vi må derfor finne steder der det blir fortere varmt når man borrer seg nedover. Vi tror Løvstakken er et slikt sted, sier Rotevatn til BT.

Må tre kilometer ned

Vanligvis stiger temperaturen med 20 til 40 grader per kilometer nedover i grunnen. Forskerne tror det kan være varmere under Løvstakken, men de kan ikke være sikre før de har borret seg ned og undersøkt.

— Vi må ca. tre kilometer ned. Er det 150 grader der nede, er det varmt nok til å drive dampturbiner og produsere strøm. Skal man bare produsere fjernvarme, trenger det ikke å være så varmt. Kaldt vann blir pumpet ned, varmet opp og sendt opp igjen. På Løvstakken er det nok mest naturlig å tenke fjernvarme i første omgang, sier Rotevatn.

En bonus med Løvstakken er fjellets naturlige sprekkesystemer. De kan gjøre at man ikke trenger å legge rør hele veien ned, noe som vil koste mindre.

— Etter det jeg kjenner til er UiB-prosjektet det første her i landet som har sett spesifikt på hvordan det naturlige sprekkesystemet i berggrunnen kan utnyttes. Det gir viktig kunnskap om dype geotermiske systemer, men kommer også til nytte når en skal etablere grunne energibrønner, sier Kirsti Midtønne, som leder Norsk senter for forskning på geotermisk energi, til UiB.

Tidligere har Norges geologiske undersøkelse (NGU) boret en brønn i Fyllingsdalen. Pilotprosjektet for Løvstakken, som Rotevatn driver sammen med seniorforskerEivind Bastesen ved Uni Research, vil dypere.

— Vi skal gjøre flere studier på radioaktiviteten og sprekkesystemene fremover, men det har sin begrensning å jobbe i overflaten. Vi trenger investorer. For å borre en tre kilometer dyp brønn snakker vi om et tosifret millionbeløp, sier Rotevatn.

Kan bli verdensledende

Anlegg som det er naturlig å sammenligne med et fremtidig Løvstakken-anlegg produserer fra to til 25 megawatt, noe som vil forsyne 1000 til 10.000 bergenske husstander med fjernvarme, ifølge Rotevatn.

Forskeren understreker at den potensielle gevinsten i prosjektet er mer enn et lokalt miljøtiltak.

— Hvis vi får dette til, kan det være kunnskap og teknologi som kan eksporteres. Det å utnytte geotermisk varme er mest vanlig langs jordens plategrenser, som på Island og Filippinene, og lite utprøvd i våre områder. Her i Norge sitter vi også på en stor kompetanse på brønnboring og reservoarstyring. Det er mye kunnskap fra norsk sokkel som er overførbart til dette, og som kan gjøre Norge ledende på termalenergi, mener Rotevatn.

Det er likevel langt frem til realisering.

— Om finanseringen kommer på plass, tar det nok fem til ti år før vi har en brønn, sier Rotevatn.

Hva synes du om prosjektet? Bruk kommentarfeltet.