— Har vi en topp til denne?

Mor Evi står i døren inn til verkstedet i den vesle paraplybutikken i Hollendergaten med, ja, en paraply i hånden.

Charlott finner frem kurven med parpaplytopper. Brune, røde, grønne og gule. Men ingen lilla som passer.

— Vi får bare ta en topp fra en paraply som er til salgs og heller erstatte den seinere, sier Charlott og svinser ut i butikken.

Snart er hun tilbake. Hun smiler bredt.

— Det var akkurat en mann fra Evjemoen innom, som sa at han hadde sett meg på TV. Han bare måtte besøke meg.

Oppfylte farens ønske

Charlott sikter til forrige mandags utgave av «Sommeråpent» på NRK1, hvor hun fikset paraplyer på direkten. I ettertid har hun ikke fått fred. Sier hun selv iallfall.

— Jeg synes nesten det har vært litt for mye av det gode. Pappa var så flink til sånt, og var på Norge rundt, BBC, tysk TV, fransk TV og i alskens aviser. Jeg, derimot, er ikke noen kjendistype i det hele tatt, sier Charlott.

Moren er ikke enig.

— Hun var helt suveren. Det så ut som hun hadde vært på TV hele livet, sier Evi.

Byens paraplyreparatør gjennom tyve år, Reidar Hagen, døde av kreft i slutten av juli. Charlott tok over driften etter faren i mai. Men det satt langt inne.

— De seks første gangene pappa spurte, sa jeg nei. Det var hans store ønske at jeg skulle overta, og syvende gangen ble det altså ja, sier hun.

— Og jeg angrer ikke i det hele tatt. Faktisk er jeg overrasket over hvor godt jeg trives, legger hun til.

Umulig å bli paraplymaker

Ikke alle kundene har tro på at hun kan noe om paraplyer.

— Når noen av de eldre kundene kommer innom, spør de gjerne etter han mannen som alltid har vært her. Men når jeg sier at jeg er datteren, går det bra, sier den ferske reparatøren og fester en nagle på en sliten paraply.

Hun har vært med faren på jobb siden hun var en neve stor, og var egentlig den eneste som kunne ta over butikken.

— Pappa ville gjerne bli paraplymaker, men det lot seg ikke gjøre, fordi det ikke var nok gjenlevende sensorer med fagbrev. Derfor kalte han seg paraplyreparatør. Det blir vel til at jeg kaller meg det også, selv om jeg på ingen måte er utlært.

Selv om det strømmer på med paraplyer fra fjern og nær, har ikke Charlott planer om å ansette noen.

— Mamma hjelper meg av og til litt i butikken, og da går det fint. I går ringte et sentralbordselskap og spurte om jeg trengte hjelp til å ta telefonen. Men så ille er det ikke altså. Jeg klarer å ta telefonen selv, sier Charlott og flirer.

Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.