• Jeg kan den! roper Ailin Pettersen Sylta og stemmer i «Vær meg nær, å Gud». Nattverd, trommer og dukkedåp er blant ingrediensene når 13 ungdommer med utviklingshemming øver seg til konfirmasjonsdagen.

RAGNHILD DAAE NORDHAUG

Ikke en lyd. På første rad sitter de hvitkledde konfirmantene, blikkene deres er klistret på kateket Idar Kløvning.

— Vi må ha en som kan være Jesus i dag også, sier han.

Tre hender går sporenstreks i været. De 13 konfirmantene i Skjold kirke er ikke vanskelige å be.

For femte år på rad koordinerer Bjørgvin bispedømmekontor en konfirmantgruppe for ungdom med funksjonshemning, og nå er årets konfirmantkull i gang med forberedelsene. Hver tirsdag kommer konfirmanter, assistenter, diakon, kateket, prest og organist sammen for å øve til konfirmasjonsgudstjenesten som finner sted 25. april. Og maken til engasjert konfirmantgruppe skal du lete lenge etter.

Positive til alt

Maren Bull-Tornøe Aldal får den ettertraktete rollen som Jesus, mens andre må nøye seg med å være disipler eller barn.

— Jesus fortalte at Gud er glad i alle mennesker, sier Idar.

Han forteller en lydhør forsamling om disiplene som ville hindre barna i å komme bort til Jesus.

— Det var frekt, kommer det kjapt fra en av disiplene.

— Vi bruker gudstjenesten som utgangspunkt for konfirmantundervisningen. På hver samling går vi gjennom konfirmasjonsgudstjenesten og gjør noen grep for at konfirmantene skal delta så mye som mulig, forteller Leif Arne Økland, integreringsdiakon ved Bjørgvin Bispedømmekontor.

— Dette er en skikkelig opptur for oss, forteller Lene Gunnarson.

Hun er diakon i Skjold menighet og har ikke jobbet med grupper for utviklingshemmete konfirmanter tidligere.

— Det er kjekt å se at konfirmantene trives og at de har lyst til å komme tilbake. De er så positive til alt vi sier! Når vi forteller at vi skal synge en sang, så får vi «JA!» til svar. Det er ikke slik i vanlige konfirmantgrupper, betror hun oss.

Stort når mamma skal se

Neste post på programmet er nattverd. Konfirmantene strømmer frem for å smake på brødet og vinen. René Haukefær Grøttå slår en hånd på brystet.

— Det smakte rart, det! forkynner han.

Rytmeinstrumentene deles ut og under «Han har den hele vide verden i sin hånd» tar det virkelig helt av. Så henges kappene pent på plass, og det er en uke til neste samling.

— Det er et veldig klart foreldreønske at vi har en egen gruppe for utviklingshemmete konfirmanter, men vi ønsker også at hver enkelt menighet skal integrere sine konfirmanter, sier Leif Arne Økland.

Ungdommer med spesielle behov har flere alternativer når det gjelder konfirmantopplegg. Noen deltar i størst mulig grad i menighetens ordinære konfirmantundervisning.

— Det er også mulig å være med både hos menigheten og i denne gruppen, forteller Lene Gunnarson.

Ailin Pettersen Sylta ser fornøyd ut.

— Jeg gleder meg veldig til å bli konfirmant og til at mamma skal se oss i kirken, forteller hun.

— Vi liker oss kjempegodt, sant vi gjør? Vi liker oss kjempegodt, og Petter liker seg sikkert også, fortsetter hun.

Maken til positiv konfirmantgruppe finnes nok knapt.

ØVING, ØVING, ØVING: René Haukefær Grøttå øver seg på å gå til nattverd, for nattverd blir det også på konfirmasjonsgudstjenesten i slutten av april. Kanskje blir René vant til smaken før den tid. Kristian Haugen Heimstad og assistent Leif Erik Pedersen følger nøye med.<br/>Foto: MARITA AAREKOL