Den første bybrann i Bergen som nevnes i skriftlige kilder fant sted vinteren 1170-1171. Omfanget av den var ukjent. Den største Bergens-brannen av dem alle fant sted i 1702. Da ble syv åttedeler av Bergen lagt i rykende ruiner.

Uforsiktighet omgang med ild har vært årsak til mange av brannene. Historikerne forteller oss at en jente som skulle varme seg mat var skyld i brannen i 1561 som la Strandsiden i ruiner.

Skylden for brannen i 1640 legges på to gutter som satte fyr på noe never da de drev med pistolskyting. Ilden skal ha vært så voldsom at byen ble helt ødelagt på 4 timer.

Brannen i 1686 ble forårsaket av en pike som satte fra seg et levende lys i et kammers og forlot rommet. Området fra Murallmenningen til Nykirken ble ødelagt, og både hus og sjøboder langs Strandgaten gikk tapt, samt en del hus langs smugene.

Alkohol og ild

At fulle folk ikke bør leke med ilden, var like sant i tidligere tider som i dag. En full kjøpmann startet brannen som la Bryggen i grus i 1476. Berusede personer forårsaket brannen i 1527. En sint og beruset ung prest kastet i 1582 et brennende lys etter tjenestepiken sin. Følgen var at Vågsbunnen og Strandsiden brant.

En del av brannene skyldes imidlertid at de var påsatt. Flere av dem av det mer spektakulære slaget.

Natt til 11. august 1198 ble Bergen påsatt etter ordre fra baglernes leder, biskop Nikolas Arnesson, som en hevnaksjon etter et mislykket forsøk på å ta Sverresborg fra kong Sverre og birkebeinerne.

Tyske sjørøvere

Nesten to hundre år senere var det tyske sjørøvere som var synderne. Pirater fra

Wismar og Rostock (de såkalte «vitalinerne») plyndret Bergen 22. april 1393 og satte fyr på engelskmennenes gård i Vågsbotn.

Tyskerne nøyde seg ikke med det. Neste generasjons vitalinere kom tilbake i 1429 på nytt tokt. Etter plyndringen satte de fyr på kongsgården og bispegården.

Høsten 1780 brant 40 hus i Strangehagen. Mistanken ble rettet mot gatevekteren «Slæv-Ole». Han ble mistenkt for brannstiftelse og satt i fengsel, hvor han senere ble funnet død.

Byen lagt i aske

Også det forrige århundres største bybrann startet trolig på grunn av uhell og uforsiktighet. Klokken fem om ettermiddagen lørdag 15. januar 1916 var noen arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ute ved Murallmenningen. Ute blåste vinden med orkan i kastene.

En av arbeiderne skal ha vært uheldig og antent en ball tjæredrev med et lys. Da han åpnet døren for å lempe den på sjøen kom et stormkast. Snart sto hele boden i lys lue.

Ilden spredte seg raskt sørover. Brannen varte hele natten og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenning til Rådhuset i aske. Rundt 2700 mennesker ble husløse.

Du kan lese mye mer om og se gode kartbeskrivelser av brannene i Bergen på nettstedet bergenskartet.no. Kart og tekst ble produsert til utstillingen «Byen brenner», som var et samarbeid mellom Det Hanseatiske museum og Bryggens museum i 2002.

Kilder: bergenskartet.no, Wikipedia