Vedtaket om å gjenopprette åtte nye bydelsstyrer etter høstens valg, skjedde ikke uten verbale slag.

Frp snudde i siste sving og stemte sammen med Pensjonistpartiet mot hele nyordningen.

— Det er ikke nødvendig å gå på en gedigen fiasko som vi har prøvd før, sa Pensjonistpartiets Frank W. Hansen.

RV ville ha mer makt til de nye bydelsstyrene enn det flertallet vil gi fra seg.

— Dette blir supperåd. Å gi navn til gater, hva er det? spurte Jarle Viken (RV).

Frp fikk skarp kritikk fra både KrF og Venstre fordi partiet etter to års arbeid med nyordningen vedtok å si nei til bydelsstyrene.

Liv Røssland (Frp) forsvarte partiets standpunkt. Hun skisserte et alternativ der politikerne kommer ut til bydelene, i stedet for å opprette nye styrer med tilhørende administrasjon.

Flertallet i bystyret endte på en minimumsløsning på den administrative siden. Byrådet foreslo to stillinger i hver bydel. Regningen for nyordningen ble da nesten 20 millioner kroner årlig.

Flertallet knep bemanningen ned til en stilling i hver bydel. Hvis det viser seg utilstrekkelig, signaliserer det samme flertallet vilje til å plusse på bemanningen.

Hvem som skal sitte i bydelsstyrene er ennå ikke avgjort, men flere partier signaliserte i går et forbud mot å plassere bystyremedlemmer der.

De nye bydelsstyrene som får fra 9 til 11 medlemmer, får blant annet disse oppgavene:

  • Avgjøre klagesaker i en del byggesaker.
  • Sette navn på kommunale gater, park, torg og boligfelt.
  • Fordele tilskudd til frivillige organisasjoner med lokal virksomhet og til lokalt kulturarbeid for barn og unge,
  • Bydelsstyrene får rett til å uttale seg i viktige saker for bydelen, og skal ha oppgaver knyttet til politisk tilsyn og kontroll.