Det er ca. 8,5 millioner kroner (2002— kroner) mer enn hva kommunen betalte sine politikere for fire år siden da Bergen fremdeles ble styrt etter formannskapsprinsippet. Totalbeløpet er nesten to tredeler av 37 millionene kroner skolene er pålagt å spare i år.

Sammenlikner vi med beløpet som bykassen betalte i lønn for politikerne i 1994, er godtgjørelsen mer enn doblet i løpet av de siste åtte årene. Da betalte kommunen ut 11,8 millioner i 2002-kroner i lønn og honorarer til de folkevalgte.

Men da hadde Bergen bare syv heltidspolitikere. Nå er det 14 slike i Rådhuset. Dessuten er de åtte bydelsstyrelederne ansatt i kommunen i halv stilling. I tillegg har også flere partigrupper i bystyret knyttet til seg egne politiske sekretærer. Også delvis indirekte lønnet fra bykassen.

Lavere honorar

Beregningene viser også et annet interessant trekk. I 1998 fikk hver enkelt bystyrepolitiker et honorar på 27.800 kroner. I år er honoraret som bystyrerepresentant fastsatt til kr. 15.450. Den alminnelige bystyresliteren får altså langt mindre igjen for strevet i dag enn tidligere.

Midler som før gikk til den enkelte representant, blir nå overført til partiene som partistøtte. I det alt vesentlige ender de nå som lønn til partienes gruppesekretærer.

Partistøtte

Alle partier, med unntak av Senterpartiet og Rød Valgallianse, har nå egne sekretærer tilknyttet bystyregruppen.

Dette er i grove trekk historien om hvordan politikerstyret har est ut i Bergen kommune:

  • Inntil midt på nittitallet var det sju heltidspolitikere i Bergen kommune. I Rådhusets 12. etasje satt ordføreren, varaordføreren og fem kommunalråder og viet hele sin arbeidstid på politikken. De andre 73 medlemmene av bystyret hadde politikken som hobby, og måtte tilpasse den politiske arbeidsdagen til kveldstid.
  • I 1996 startet en ny tid i Rådhuset. Formannskapskontoret ble utvidet til to etasjer, og inn flyttet syv nye heldagspolitikere. Fra nå var det ikke bare lederne i hovedutvalgene som kunne kalle seg kommunalråder. Også nestlederne fikk denne tittelen. Hensikten var å dele en økende arbeidsbyrde på flere.
  • Fra 1. januar 1999 var det igjen tid for å utvide staben av profesjonelle politikere i Bergen kommune. Bergen ble inndelt i åtte bydeler med hvert sitt bydelsstyre. Bydelsstyrene har 13 medlemmer hver seg. Et hundretall politikere fikk nye verv som bydelsstyrerepresentanter. Lederne i bydelsstyrene ble tilsatt på halv tid i kommunen. Til gjengjeld ble bystyret redusert fra 85 og 67 representanter.
  • 26. juni 2001 var det endelig klart for den siste store politiske reformen. Bergen ble regjeringsstyrt. Fremdeles styres byen av 14 heltidspolitikere. Men disse har nå gruppert seg litt annerledes. Ordfører, varaordfører og fem komiteledere tar seg av lederfunksjoner som er knyttet til bystyret.

I regjeringen sitter syv byråder I tillegg har byrådsleder og finansbyråden knyttet til seg hver sin politiske sekretær. Samlete lønnskostnader har BT fått oppgitt til å være vel 6,5 millioner kroner.