LOTTE SCHØNFELDER

«Her boer en deel fattige Folck, og ud paa wandet er der nogle Søeboder, som en deel Borgere eyer,» skriver Edvardsen videre i sin Bergens-beskrivelse.

Det var den gang. Nå er folketallet gått ned og inntektene gått opp, og det ligger en trivelig og velholdt by i byen her nedenfor Sverresborg. Men Skuteviken er mer diffus i dag enn den var i 1829 da Danckert D. Krohn fikk Aad Gjelle til å tegne et kart over hva Krohn eiet i dette området mellom sentrum og Sandviken.

Bygslet grunn

Det siste har vi ikke suget av eget bryst. Det fikk vi vite av Elin Thorsnes, arkitekt, Skuteviken-boer og -kjenner. Men selv hun hadde ikke hatt helt klart for seg at her fortsatt står grensemurer fra anno dazumal. Da hjelper det å bli hyret av Fortidsminneforeningen som los på en rusletur gjennom smitt og smau — og tvers over Sjøgaten - en aprilettermiddag. Oppfrisking av kunnskaper kan gi nye kunnskaper.

For oss andre var det meste nytt. Som for eksempel at her bodde folk på bygslet grunn helt til slutten av 1960-årene, noe som var unikt i Bergen.

Skitelven

— Nesten alle hus har vokst i høyden, sa losen. Å vokse i bredde og lengde er ikke så enkelt i dette området. Men Christiansens store hage ble til tomter en gang i tiden, og elven som kom ned fjellsiden er for lengst forsvunnet under jorden i et rør med diameter på 1,3 meter! Det vil si - her var to: Skitelven og Ve(d) elven.

De fleste næringsdrivende er forsvunnet også. Skuteviken var først og fremst slakternes bydel, men her var også bøkkerverksteder og garveri. En tredjedel av husene var næringsbygg, som vi sier i dag, selv om det gir bilder av noe større enn verkstedene i Skuteviken. Mange av dem er blitt bolighus.

Spøkelse

Skuteviken skulle egentlig ikke vært lenger. Elin Thorsnes blir om mulig enda mer engasjert når hun forteller om reguleringsplaner og veiplaner og andre planer. De ville ha ødelagt bydelen som, på grunn av beliggenheten, slapp unna den store bybrannen i 1702. Og de holdt nesten på å ødelegge den.

— I 1978 ville ikke min farfar besøke meg her i Skuteviken fordi han sa det var slum. Så ble Skuteviken spesialområde for bevaring, og det var trivelig en lang stund, men nå truer hyblifiseringspøkelset.

Fortau!

Turen går tvers over Sjøgaten til den nokså småsjuskete bryggen som stikker ut i Byfjorden. Vår fortidsminnelos er ikke nådig, hun synes Havnevesenet kunne stelt bedre med eiendommen sin.

— «Dere kan få bryggen,» sier Havnevesenet. En velforening med rundt 40 medlemmer og en årskontingent på 75 kroner?!

Hun fnyser. Forsamlingen humrer. Og slanger seg videre forbi et sjøbodhjørne for å avslutte vandringen hos «Carlsen på taket».

— Her ser dere! sier Elin Thorsnes med ettertrykk og klare spark til de kommunale reguleringsmyndigheter. - Her er livsfarlig for fotgjengere! Det er vel ikke noen av dere som ikke vil skrive under på at vi trenger et fortau på denne siden av gaten??

Vi ville alle ha skrevet under der og da. Istedenfor ble det kaffe og skillingsboller i Fortidsminne-regi på Carlsens loft.

SJØBODSTEMNING: Blikkenslagermester Carl Aug. Carlsen inviterte inn til håndgripelig historie i Skuteviksbodene 12.<p/>FOTO: VEGAR VALDE
FORTAUSLØST: Det er med en viss fare for liv og lemmer man tar seg frem til et par av Skuteviksbodene. Her burde vært et fortau, var vandrerne enige om.<p/>FOTO: VEGAR VALDE
MELLOM FJORD OG FJELL: Skuteviken har sin brygge - og den burde vært satt i stand, synes vandringens engasjerte los, Elin Thorsnes.<p/>FOTO: VEGAR VALDE
PÅ VANDRING: Bergensere er interesserte i sin by, og en flokk av dem tok imot Fortidsminneforeningens invitasjon til vandring i Skuteviken.<p/>FOTO: VEGAR VALDE