— Du vet hva som er regnet for å være mest farlig i trafikken?

Frisør Signe Bringedal ser muntert på kunden Liv Taranger - som ikke har noe svar.

— Gamle menn med hatt. Og gamle damer med permanent.

Latteren smeller i veggene i den lille frisørsalongen på Landås. Nederst i en blokk har Signe overtatt en gammel frisørsalong for to år siden. Helt tilfeldig egentlig. Hun har ingen tilknytning til stedet. Men er blitt veldig, veldig glad i kundene sine. De er nesten faste alle sammen. Det er lenge mellom hver gang det dukker opp noen nye hoder som skal friseres i det siste med det hårverdenen har å tilby.

Ukentlig vask og legg

  • Det mye vask og legg. Det er mange som kommer inn ukentlig for å få lagt håret, forteller Signe Bringdel.

— Hva er egentlig legg?

— Jeg ruller opp håret. Og har i leggevann eller skum for at det skal holde seg.

— Er ikke det upraktisk frisyre å ha, spesielt for eldre?

— Mange damer får tynnere hår når de blir godt voksne. De ruller opp håret for å få volum, litt støtte.

— Hadde du blitt overrasket hvis noen yngre jenter kom inn til deg og skulle ha vask og legg?

— Ja. Veldig, ler Signe.

Men Landås er en bydel for vask og legg. Og for permanent. Voksen damepermanent. Alt håret som ligger avklippet på gulvet til frisøren er - grått. Slik som hele bydelen er blitt gråere. Det er lenge siden 50-tallet. Siden den reiste seg opp, vital, ny, moderne med innlagt vann og moderne innedo. For en luksus på tre rom. Vel fortjent til slitere som kom fra tette trehus og kaggedoer på Nordnes og i Sandviken. Eller for nybyggere fra landet, som søkte velstanden og arbeidsplassene i byen.

For Liv Taranger fra Bømlo for eksempel. Som har bodd på Landås siden de første blokkene sto ferdig. De første årene var mannen på sjøen og Liv oppdro i stor grad fire barn alene. Som så mange andre sjømannsfruer på den tiden. Men barn hadde godt oppvekstmiljø på Landås, mener hun. Bydelen var full av barn. Det var lekekamerater i hver oppgang. I dag er oppgangene fylt av gåstoler.

— Jeg håper jeg kan bo i leiligheten min til jeg dør. Jeg har bedt til Gud om det, sier Liv Taranger.

Slow motion

Det går sakte. Den gamle damen har en bærepose i den ene hånden, en krykke i den andre og to ganske dårlige ben under seg, ser det ut til. Først setter hun frem krykken, så skyver hun forsiktig hoften frem, drar det ene benet etter og etter en stund, det andre. Klokken er tolv og ut av blokkene på Landås tyter det av eldre mennesker som skal på seniorsenteret og spise middag. Den gamle damen har nettopp kommet ut døren, hun har brukt laang tid på å komme seg gjennom hageflekken på utsiden. Seniorsenteret er nærmest en dagsferd unna der det ligger, 200 meter lenger borte. Det er nesten så man får lyst å gå bort å bære henne hjem igjen. Men hun rekker kanskje frem til ettermiddagskaffen. Og går glipp av dagens middagsrett på Landåstorget: Kjøttpudding. Etter sigende en av pensjonistenes kulinariske favoritter. Kanskje bedre enn torskekarbonadene deskal spise i morgen. Men begge deler er kanskje matretter som vil dø ut med denne generasjonen. Det er lenge mellom hver gang en på tredve år frivillig går og kjøper torskekarbonader i butikken.

Mange enker

Optikerpensjonist og enkemann Evald Olsen synes maten er god. Fortreffelig. Og at det er sosialt og hyggelig på seniorsenteret. Et godt tiltak. Mange å snakke med.

— Det er så mange damer som vil sitte med meg, ler han fornøyd og meget lurt. Han har vært til fotpleie og sitter utenfor senteret, lener seg til gåstolen sin og venter på at klokken skal vise middagstid.

— Det er mange enker der?

— Ja, det er nok det, svarer han, luringen.

Han har bodd på Landås, i de såkalte stjerneblokkene siden 1954, og skryter av at det er en stille og rolig plett på vår jord. Aldri bråk. Bare ro. Samme stillheten hver dag.

Årstad bydel har delt innbyggerne sine inn i grunnkretser og det finnes oversikt over hvor høy prosentandelen av eldre er. I kretsen de kaller Ravneberget er 33,7 prosent av befolkningen over 67 år. På Landåstorget er nesten halvparten over 67 - hele 43 prosent. I Adolf Berghs vei er 40 prosent så gamle. Og slik kan man ta for seg hele området. De eldre er ikke bare eldst - de er flest.

— Et generasjonsskifte har så vidt begynt, forteller Rune Eidseth i bydelsadministrasjonen i Årstad. Unge småbarnsfamilier har flyttet inn, men leilighetene på Landås er for små for 2002-familien så tendensen viser at de selger etter en stund.

— Det er uheldig med så mange små, ensartete leiligheter. Mobiliteten blir stor, sier Eidseth. Derfor er det lagt ut tomter hvor det er etablert rekkehus og eneboliger.

I Oslo er Sagene og Torshov-området sammenlignbart med Landås. Der har myndighetene også prøvd å ta grep om bomiljøet ved å utvide og slå sammen leiligheter. Men det har en pris.

— Vi har mange brukere av sosiale tjenester, mye eldreomsorg og velferdstilbud. Årstad bydel har også halvparten av de kommunale utleieboliger i Bergen i sitt område, på Løvstakken og Landås.

Tidsskifte

— Det er nok ikke alltid så lett for barnefamilier å flytte inn i blokkene på Landås eller på Slettebakken, tror renseriinnehaver Bjarne Vig. Hans vask- og skjorteservice holder hus i de gamle, små lokalene til Vestlandsbanken. Som ikke er mer.

— Det er noen eldre som mener at utearealene ikke skal brukes, men bare være til pynt. Og det kan nok være en blandet følelse å ha en to-tre hunder løpende opp og ned i gangene, når alle naboer skal ha sin middagslur.

Bak Bjarne Vig henger klær som skal hentes. Det er tett mellom terylenedressene og bukser med press. Og langt mellom Armanidressene.

Å vandre rundt på Landås en tirsdags formiddag er som å spasere rundt i et veldig stort eldresenter. I motsetning til andre bydeler som er helt stille og døde om dagen, er det liv på Landås. Men et ganske stille og rolig et. Lekeplassene mellom blokkene er øde. I det som en gang har vært sandkasser er det plantet blomster og plener, og hager er så forseggjort og vitner om liten barnlig aktivitet. Den pertentlige borettslagsånden ligger tungt over bydelen. Her er velstelt. Velregulert. Her ser ut som det bor en Narvestad i hver blokk. Og det er ikke en unge i sikte.

— Åh, jo det er da noen, sier Helene Myksvoll, som plutselig runder et hjørne. Med barnevogn. Hvor ni måneder gamle Synne sitter oppi og sikler søtt fordi tenner sprenger seg ut.

— Men storebroren til Synne, Siver, han har spurt meg hvorfor de aldri heiser flagget til topps her, ler Helene.

Eldre og enslige

Helene kunne ønsket seg flere lekekamerater til barna sine. Så mye at hun faktisk vurderer å selge og flytte lenger opp Landås. Der vet hun det bor flere barnefamilier. Det er dessuten tungvint å bo så høyt over lekeområdet. Siver kan ikke ut på tur alene.

Helene har et greit forhold til sine naboer. Det er mange blokker som ligger rundt et stort uteområde, med lekeplass i sentrum. Og der er det som oftest bare Helene og barna som er.

— Se her, sier Helene, og viser regelverket for beboere i blokken.

— Denne hadde jeg hatt litt problemer med, sier hun, smiler og peker på avsnittet om at...ýMellom klokken 16.00 og 17.00 skal være ro og hvileý.

— Da kommer jo vi hjem fra barnehage og skal lage middag. Det kan være ganske ståkete. Den regelen hadde vært umulig for meg å følge.

Da er det lettere for henne å følge regelen om at ...ýman ikke må sjenere de øvrige beboerne ved å foreta vedhugging, rulling og lignende i utide.ý

I gamle Chicago, i de kommunale boligene i Adolf Berghs vei, har det også vært generasjonsskifte. Det er rolig - til og med der. Et godt bomiljø med mye fellesskap hvor alle kjenner alle.

— Da jeg flyttet opp hit for tolv år siden sa de at denne bydelen kom til å bestå av eldre mennesker og enslige, sier Anne Britt Nilsen. Som mener at slik er det blitt.

— Leilighetene er små og passer best for enslige forsørgere som ikke har råd til å kjøpe dyrere. Men nå er det også blitt så dyrt å kjøpe og mange enslige forsørgere bor i de kommunale boligene, mener hun, og viser oss sin egen leilighet. Som hun er svært misfornøyd med.

— BBB følger ikke opp. Jeg ringte og klaget på badet for første gang for åtte år siden, med de har aldri kommet, sier Anne Britt.

Det burde de. Det kan vi bekrefte. Fuktigheten har gått så langt inn i vegger og tak at det er et under Anne Britt kan bruke det uten at det faller sammen.

Chicago er også blitt gammelt. Og beboerne rundt er grå i håret. Landås og Slettebakken. Den første generasjonen skal snart forsvinne. Man kan se det i gatene med en gang. Det myldrer av eldre. Det bor så mange eldre i denne bydelen at om man ser noen eldre virre rundt i Bergen sentrum får man lyst å sette dem på Landås-bussen.

Men vi skal på den bussen alle sammen. Vi skal alle til Landås.

VASK OG LEGG. Liv Taranger og Nelly Ruus er faste kunder hos Signe Bringedal. Som driver frisørsalong på Landås. I mange år var det en herrefrisør som holdt til i lokalene, men i dag er for damer. Vask, legg og tung permanent.
Foto: Ørjan Deisz