Her lurer ikke mink og andre skumle dyr som ute i Øygarden eller på Sotra. Her er det trygt og godt.

Men — «Hva når ungene kommer», spør en bekymret typograf som titter ned på reiret og følger med. «Hva når de små, grå nøstene begynner å springe rundt, da varer det ikke lenge før de detter ned, og da er livet slutt», sier han, og titter på oss over brilleglasset med en alvorlig mine.

«Måsemor klarer aldri å få de opp i reiret igjen. Hva kan vi gjøre?»

Tja, si det!

Dette har sikkert ikke måsemor tenkt over, dummen. Men hun er jo bare en måke, og vi kan vel ikke forvente mer. Eller kanskje ungene er så lure at de holder seg innenfor kanten, hva vet vi.

Det blir vel litt vanskelig å flytte reiret ut i Øygarden eller ned til Smålungeren, og det vil vel ikke måsemor skjønne noe av. Og hvordan skal vi få lokket henne med? Det er nok av utfordringer her.

«Kanskje vi kunne bygge et gjerde rundt, men da blir det vel litt komplisert når ungene skal lære å fly», sier typografen. «Da må vi vel ta gjerdet vekk igjen?»

Det var ikke lett dette, nei. Kanskje leserne har en løsning, så livet kan fortsette lykkelig for måsemor og de små som foreløpig ligger trygt inni eggene. Men det varer vel ikke mange dagene nå.

En annen løsning er å la naturen gå sin gang, så får vi se hvordan det ender.

rune berentsen