Dersom kalkylene holder, vil byggingen fra sentrum til Nesttun koste godt og vel 1,6 milliarder kroner.

— Vi starter anleggsarbeidene til sommeren, og begynner da å grave i Kaigaten, sier prosjektleder Lars Stendal til Bergens Tidende.

— Og når kan bybanen mellom Bergen sentrum og Nesttun settes i drift?

— I 2009, svarer Stendal.

— Må hele Kaigaten stenges for trafikk når dere starter anleggsarbeidene?

— Vi tror det skal være mulig å holde åpent ett kjørefelt. Men kollektivfeltet i Lars Hilles gate vil bli tatt mer i bruk enn det er i dag.

— Og Statens vegvesen regner med at Vaskerelven skal være åpen for trafikk når anleggsarbeidene starter i Kaigaten, sier byråd for miljø og utvikling, Lisbeth Iversen. Hun opplyser at Bergen kommune har hatt et møte med Statens vegvesen og transportnæringen der de har drøftet seg gjennom de problemene som måtte oppstå når bybaneanlegget tar beslag i sentral gategrunn.

Et solid underlag av betong må til langs hele bybanestrekningen for å sikre stabile kjøreforhold.

Bare bompenger

Stortingsrepresentant Anne-Grete Strøm-Erichsen, Ap, en av bybanens «mødre», sier til BT at hun er veldig glad for at det nå er konkret med penger til bygging av banen.

— Men jeg stusser litt over fordelingen av bompenger og statlige midler når 285 av de 290 millionene skal være bompenger, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Det andre store prosjektet i Bergensprogrammet, Ringveg vest, sluker 130 millioner kroner neste år. Alt sammen er bompenger, ifølge opplysninger fra Statens vegvesen. Der blir det anleggsstart i mai, og første smell kommer ved rundkjøringen Bjørgeveien/Straumevegen.

92 millioner kroner går med til ombygging av krysset Fjøsangerveien/Minde Allé. Også det bompenger. Anleggsstart blir mot slutten av neste år, og arbeidet vil fortsette i hele 2007.

Staten må passes på

Da kan man trygt si at staten er kommet skjevt i forhold til skjema, når de to gigantprosjektene i Bergensprogrammet farer med 415 millioner kroner i bompenger, og bare 5 millioner i statlige kroner.

Sluttregnskapet for Bergensprogrammet del 1 skal vise at staten har lagt inn 2.090 millioner kroner, mens bompengedelen skal utgjøre 2.980 millioner. Det står svart på hvitt i stortingsproposisjon nr. 75 2004-2005 om revidert ordning for Bergensprogrammet.

— Her blir det viktig å følge godt med videre og se til at staten holder det den har lovet, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen, som ikke vil ha noe imot å få plass i samferdselskomiteen i det nye Stortinget. Der har ingen fra Hordaland hatt sete de siste fire årene.

— Vi har jo også merket oss, legger hun til, at med budsjettforslaget fra den avgående Regjeringen ligger vi nå med et etterslep på 1,75 milliarder kroner i forhold til Nasjonal Transportplan. Så vi har nok av utfordringer, sier Strøm-Erichsen.

Hvor er Sponheims penger?

Når det gjelder kollektivtrafikken ellers, avslutter Torild Skogsholm sitt virke som samferdselsminister med å foreslå 150 millioner kroner til belønningsordningen for de fem største byene. Det er 35 millioner kroner mer enn fjorårets pott på 115 millioner kroner. Dette betyr at Bergen skulle ha gode sjanser til å få i hvert fall 30 millioner til å sikre at busstakstene ikke stiger i 2006 heller.

De 15 millioner ekstra kronene som Lars Sponheim lovet til kollektivtrafikken i Bergen før valget, er vanskelige å få øye på. Samferdselsministerens politiske rådgiver, Sverre Molandsveen, forteller at de ligger inne i veimidlene til Bergen. Som forsøksby for kollektivtrafikken har Bergen kommune anledning til å bruke disse pengene til drift av kollektivtrafikken. Byråd Lisbeth Iversen har allerede opplyst at de blant annet skal benyttes til å starte nedbygging av sonetakstsystemet, med det mål å innføre én busstakst i hele Bergen fra 2008 eller 2009.

En del av pengene skal også brukes til å utvide ruteopplegget for gratisbussene i sentrum.