Det dreier seg om 90-100 millioner kroner som må skaffes til veie hvert eneste år fra det øyeblikk bybanen kommer i drift. Og staten har ingenting å bidra med. Samferdselsminister Torild Skogsholm er klinkende klar:

— Det er ikke statens oppgave å finansiere drift av kollektivtrafikken. Dette må avklares lokalt.

Fra før er det like klart at Hordaland fylkeskommune ikke har mer å bidra med en de 20-30 millionene de kan avse fra den statlige rammeoverføringen. Og Bergen kommune har mer enn nok økonomiske problemer allerede.

- Ingen annen utvei

— Vi ser ingen andre muligheter enn å hente driftsmidlene fra bompengeringen, sier i kor samferdselssjef i fylkeskommunen, Magnus Vestrheim, veidirektør Olav Søfteland og regionvegsjef Ole Chr. Torpp.

Dette er en glovarm potet som ingen politikere i Bergen har våget å røre så langt, og slett ikke med tanke på den forestående valgkampen. Fra 1. januar 2004 stiger bompengesatsen i Bergen til 15 kroner. Den beregnete årsinntekten, ca. 230 millioner kroner, skal gå til investering i bybanen, Ringveg vest, Skansetunnelen og mange andre mindre prosjekter. For å drifte det nye kollektivsystemet fra 2008, når bybanen etter planen settes drift mellom Bergen og Nesttun, må det årlig hentes inn 100 millioner kroner til fra bompengeringen. Da må takstene heves til minst 20 kroner.

Det haster

Noe som kompliserer dette, er at det ikke er tillatt å bruke bompenger til drift. Det kan løses ved å omdefinere bompengene til veiprising. Men Bergen kommune og Hordaland fylke har forferdelig liten tid på seg. I innstillingen til Stortinget om bompengefinansiering av Bergensprogrammet står følgende påminnelse:

- Et usikkerhetsmoment er knyttet til byggherre- og driftsansvar for bybanen. I tillegg til drift av bybanen forutsettes opprettet et oppgradert busstilbud. Et slikt oppgradert busstilbud vil kreve b e tydelige årlige driftstilskudd. Det er ikke endelig avklart hvordan dette skal fina n sieres. Avklaring av disse forholdene må foreligge før departementet kan ta sti l ling til bybanen og før et bybaneprosjekt kan tas opp til bevilgning.

Utsettelse, i beste fall

Pr. dags dato er det både Bergen kommunes, Hordaland fylkeskommunes, departementets og Stortingets forutsetning at bybanen skal vedtas og få bevilget sine første millioner i statsbudsjettet for 2005. Dette fremlegges høsten 2004. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune må før sommeren neste år ikke bare bli enige om hvor de 100 millioner kronene er. De må også ha gjort de nødvendige vedtak om å gå og hente dem.

Hvis bompengeringen da forblir eneste utvei, må Stortinget trekkes inn i saken for å omgjøre bompengene til veiprising. Om dette i praksis er mulig å få til innen sommeren 2004, med kommunevalgkamp og det hele, er mer enn tvilsomt. Utfallet trenger ikke bli mer dramatisk enn at byggestarten på bybanen utsettes fra 2005 til 2006, men Høyres Monica Mæland truer med langt alvorligere konsekvenser:

Skrinlegger bybanen

— Jeg blir helt oppgitt. Men det har vært min bekymring hele tiden at vi ikke ville få penger til drift. Hvis det nå viser seg at vi virkelig ikke får driftsmidler fra staten, så får vi heller skrinlegge bybanen og ta hele Bergensprogrammet opp til ny diskusjon, sier Monica Mæland til Bergens Tidende.

Hun peker at den politiske enigheten om Bergensprogrammet forutsetter statlig medvirkning til drift.

— Hvis denne forutsetningen ikke holder lenger, da er avgjørelsen om bybanen tatt. For oss er det helt uaktuelt å gå med på å bruke bompenger til drift av bybanen, og vi er også absolutt imot å innføre veiprising i Bergen.

— Dessuten, legger hun til, er det fylket som har driftsansvaret for kollektivtrafikken, og følgelig også for bybanen. Men hvis Bergen får overført driftsansvaret for hele kollektivtrafikken i Bergen, kan debatten selvsagt bli en annen. Uansett vil ikke Bergen kommune ha råd til å betale drift i den størrelse det er snakk om, men kanskje følger det med noen statlige millioner til forsøket med overføring av driftsansvaret, sier Mæland.

Skal utrede saken

Kollektivansvarlig i Bergen kommune, byråd Nils Arild Johnsen, er heller ikke i stand til å peke på andre måter å hente penger på enn fra bompengeringen. - Men vi er enige om at vi ikke skal bruke bompenger til drift. Vi skal i gang med en utredning der vi peker på forskjellige muligheter til å hente inn driftsmidler, og vi skal også sammen med departementet ha en gjennomgang av hele Bergensprogrammet, der vi tar for oss alle sider som ikke er avklart, sier Nils Arild Johnsen.

Kommunaldirektør Edel Eikeseth ser også klart at bompengeinntektene kan være gode å ty til for å finansiere drift av kollektivtrafikken.

Gir oss ikke

— Men vi gir oss ikke så lett. Vi har jo også den nye ordningen med insentivmidler (pengepremier) som departementet har stilt i utsikt. Og så er det stadig store skjevheter i forholdet mellom støtten til kollektivtrafikken i Oslo og kollektivtrafikken i Bergen, og det må vi ta opp. Det kan også hende at vi går gradvis til verks med å oppgradere kollektivsystemet i andre bydeler den de som sokner til bybanen, sier Edel Eikeseth.