I tanker inne i Høyteknologisenteret svømmer fisk som Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) bruker i sin forskning. Men i dag er de noen tusen færre enn de var tirsdag. Da døde flere tusen lakseyngel etter at vann med for store mengder klor kom inn i tankene.

Fisketragedien ble utløst av omlegging av vannrør utenfor Høyteknologisenteret, i forbindelse med arbeidet med Bybanen.

– Når vi graver opp vannledninger må vi klore vannet for å desinfisere røret før vi tar det i bruk igjen. Vi spyler alltid ut av rørene slik at vannet ikke har høye klorkonsentrasjoner før vi slipper vann ut til abonnentene igjen, sier avdelingsleder Hogne Hjelle ved teknisk avdeling i Vann— og avløpsetaten i Bergen kommune.

Denne prosedyren ble fulgt også på tirsdag, men likevel gikk noe galt.

– Beklagelig

– Det var en ende på røret inn til Høyteknologisenteret hvor det sto igjen vann med litt for høy konsentrasjon av klor. Vannet hadde ikke høyere klorkonsentrasjon enn drikkevannsforskriften tillater, og det ville ikke gjort noen skade på mennesker. Men for fisken ble det tydeligvis for mye. Det er selvfølgelig beklagelig at slikt skjer, sier Hjelle.

Fiskene som døde var del av forsøk som var på forskjellige stadier i forskningsprosessen.

– Selve tapet av fisken er det minste problemet. Det verste er tapet av forskningen, spesielt i de forsøkene som var midtveis i prosessen. Det vil ta flere måneder å ta igjen det tapte, sier Handegård.

Hendelsen er spesielt kjedelig for forskerne fordi de om kort tid får sin egen vannledning fra Svartediket til Høyteknologisenteret – nettopp for å unngå slike uhell.

– Den er omtrent ett år forsinket. Hadde det arbeidet gått etter planen, ville dette aldri skjedd, sier Handegård.

Vurderer erstatningskrav

Styreleder Snorre Tilseth i ILAB varsler at det kan komme erstatningskrav mot kommunen.

– Det er for tidlig å si noe sikkert om det nå, men det er klart at dette er veldig, veldig kjedelig og blir kostbart for oss. Vi må regne med at våre kunder vil kreve erstatning av oss, sier han.

Styrelederen kan ikke si hvor mye uhellet vil koste laboratoriet, som driver med oppdragsforskning. Laboratoriet er eid av Universitetet i Bergen.

– Vi må erstatte fisken. Det koster mye i seg selv. I tillegg blir mange av forskningsprosjektene forsinket, sier han.

Et lignende tilfelle for noen år siden har gjort at ILAB hadde montert alarmer som skal måle nivået av klor og forebygge fiskedød.

– Men når vi ikke får beskjed om at de skal klore vannet, hjelper det lite, sier Tilseth.

– Skulle varsles

Han mener at ILAB hadde en klar avtale med kommunen om at de skulle gi beskjed dersom det skulle klores.

Hogne Hjelle i Vann- og avløspetaten bekrefter at det finnes en avtale om varsling.

– Det skal varsles når man kjenner til at det vil komme endringer i vannkvaliteten. Vi burde kanskje varslet i dette tilfellet. Men så lenge dette var innenfor det vi ellers betrakter som normalt vann, gjorde vi ikke det. Nå er vi oppmerksomme på problemet, og holder kontakt med ILAB frem til de får sin egen ledning på plass, slik at dette ikke skjer igjen, sier Hjelle.

MISTET FORSKNINGSFISK: Daglig leder Reidar Handegård ved ILAB er oppgitt over at forskerne trolig må bruke flere måneder på å ta igjen tapt forskning etter at bybanegraving og omlegging av vannledninger førte til at flere tusen fisk døde tirsdag.
Odd Mehus