HAN SER UT SOM ET SUNT, nyplukketeple fra Hardanger, Einar Lauvås, der han står bak disken på Kvamme Kolonial og Fetevarer på Strandkaien. Frisk i kinnene og ivrig i stemmen forteller innehaveren av butikken, som har eksistert siden 1899, om godsakene i hyllene. Så uendelig langt borte fra lightprodukter. Her er oster med anstendig fettprosent, spekepølse uten antydning til nitritt og smør i løs vekt med ekstra mye salt. For smaken sin skyld.

Rømmebrød, kling og potetflatbrød. Pinnekjøtt av villsau. Spekeflesk. Sunlightsepe i originalpakning. Gammeldags sirup.

— Ikke for å være ekkel, men hva gjør den her, spør jeg og peker på en fem-minutters-risengrynsgrøt-pose.

Einar rødmer dypt og lenge. Forgjeves ber han om at vi ikke må nevne dette i avisen.

— Når Rema-butikken åpner i Kløverhuset, slipper jeg å ha slike varer. Men nå har jeg kunder som spør etter det, forklarer førtiåringen fortvilet. For å avlede oss, spør han om vi vil smake på spekeflesket.

— Du ser ut som en odelsgutt, flørter fotografen. Einar forteller at han faktisk har odel på en gård, selv om han ikke driver den.

— Jeg kjenner en odelsgutt når jeg ser ham, konstaterer fotografen eplekjekt.

ENNÅ FINNES DET KVINNER som ikke har vent seg til å bruke strømpebukser og derfor nekter å iføre seg slikt. For 228 kroner kan disse damene heldigvis sikre seg en meget solid hofteholder hos damekonfeksjonsbutikken på Strandkaien.

Skal det være en nattkjole i flanell? Eller kanskje du trenger hvite underbenklær i bomull med strikk også rundt lårene? Ekspeditrisene Berit Osdal (58) og Inger Johanne Olsen (75) viser villig frem vareutvalget.

— Bruker dere sånn, spør Bergens Tidendes utsendte spent hver gang de viser frem noe av det mer gammeldagse sortimentet. Tålmodig rister damene bak disken på hodet.

— Jeg bruker bare gode, høye truser, forteller fru Osdal til slutt. Begge fruene har selvsagt brukt gammeldagse undikker som barn, alle gjorde jo det før i tiden.

I sommer fikk den gamle, ærverdige butikken ny eier og heter nå Grete's Butikk. Men det brune interiøret er det samme som det alltid har vært.

— Jeg kan ikke fordra butikker der jeg må gå rundt og lete etter den som ekspederer. Jeg er vant til at ekspeditrisene skal stå bak disken, utdyper fru Olsen, som til tross for sine 75 år, fremdeles er i full vigør som vikar i butikken.

IKKE EN ENESTE DAG har hun vært syk eller borte fra jobb, førstedame Irene Tvedt (60) hos Reimers og Søns Eftf. I kiosken lukter det så nydelig av sjokolade og tobakk. Men verken Irene eller hennes kollega, Åse Walle (54), merker noe til den herlige lukten lenger. De har vent seg til den.

På veggen henger et diplom til tobakkskiosken fra Fortidsminneforeningen. Det vakre, brune treinteriøret med intarsier er intakt. På toppen av den høye butikkinnredningen, står fine, gamle suvenirer kjøpt under reiser til Østen for lenge, lenge siden.

Kontinuerlig renner kundene inn og ut av dørene til det lille, sjarmerende lokalet. Stamkundene er på fornavn med Irene og Åse.

Kjell Fuglestrand skryter av de to damene. Han har vært kunde i 35 år. Kjell er innom et par ganger i uken for å tippe, kjøpe aviser og sigaretter.

— Jeg koser meg, liker å snakke med folk, jeg har alltid vært så utadvendt. Plutselig får du en klem av en kunde, forteller Irene. Like etter lurer hun til seg en klem fra Håkon Andersen (88) som har vært kunde i kiosken i hele femti år.

— Handler det om damene bak disken, spør Bergens Tidende.

— Nei, ikke tale om, svarer 88-åringen kjapt mens han ler godt.

— Nå går dere ikke bort til Tobakk-Sørensen, bjeffer førstedamen bryskt idet vi forlater kiosken.

HUN ER KVINNE FOR SIN HATT , modist Anja Irgens (31) som i sommer overtok den gamle hattebutikken i Jon Smørs gate, der hun nå driver A. Irgens Hatte Atelie.

På bakrommet kreerer Anja hatter dagen lang. Hun har beholdt butikkens nostalgiske stil og halvparten av vareutvalget lager hun selv. Tidligere hadde Anja butikk på Bryggen, men der ble det vinterstid for langt mellom hattekundene.

— Det gøyeste med jobben er når jeg ser mine egne hatter gå rundt i byen. At folk virkelig setter pris på dem, forklarer Anja Irgens.

Hennes største ønske er at folk skal våge å gå med hatt, da vil tilværelsen bli mindre preget av smalhans. Foreløpig bor hun hjemme hos foreldrene for å klare seg uten lønn.

— Jeg går aldri ut uten hodeplagg, forteller Anja mens hun prøver en nydelig, rød hatt med små, skjønne roser som hun har laget.

IFØRT EN BLOND PARYKK og en maske av fjær foran øynene, poserer Mette Norstrøm bak disken hos Kina og Japanhuset på Tårnplass. Den 41 år gamle innehaveren er tredje generasjon som driver butikken, som i fjor hadde 80-års jubileum.

— Turister som kommer til Bergen besøker Torget, Akvariet og Kina og Japanhuset. Det er veldig greit å ha en butikk som går på skinner. Alle bergensere vet hvor vi holder til, sier Mette Norstrøm mens hun betrakter butikklokalet som hun selv betegner som gørrstygt.

Mette forteller at hun har tenkt på å pusse opp, men da advarer vi henne på det sterkeste. Særpreget kan jo forsvinne, og kunder kan tro de har gått feil.

Hvis noen som kan mistenkes for å ha humor kommer inn og spør Mette Nordstrøm om hun har løspupper, svarer hun gjerne at «Du får nå kjenne etter selv!» Store deler av vareutvalget må kunne karakteriseres som bad taste, men folk står til tider i kø for å kjøpe.

— For noen år siden hadde vi en stor gammeldags termos, som var innrettet slik at når du skrudde av lokket, spratt det ut en kjempepenis. To eldre damer i 70-årene kom en dag inn i butikken, og den ene viste stor interesse for termosen. Jeg tviholdt på den, men til slutt trev hun den fra meg og skrudde den opp. Penisen spratt ut, jeg ble så pinlig berørt at jeg var lilla i fjeset, mens damene krøkte seg sammen av latter, forteller Mette.

I TYVE ÅR HAR DE JOBBET nært sammen, men konsekvent titulerer de hverandre som fru Sivertsen og fru Fosse, Karin Krage Sivertsen og Ragnhild Fosse. Noe annet ville simpelthen ikke falle seg naturlig, forsikrer damene.

Fru Karin Krage Sivertsen (60) er innehaver av glasstøymagasinet Erling Krage A/S, som foreldrene hennes åpnet den 15. august 1934. I mange år drev hun butikken sammen med sin nå avdøde bror Kjell. Hans kone eier forretningen sammen med henne.

Den opprinnelige mahogni-innredningen pryder fremdeles butikken. Og akkurat hvor mange kaffeserviser hun har hjemme i skapene, har fru Sivertsen ikke oversikt over. Men streng minimalisme ligger ikke for henne, presiserer hun.

— Det er veldig synd at spesialbutikkene forsvinner. At fine, gamle, matvarebutikker erstattes av McDonald's. Byen blir fattigere. Støtter man ikke Torvet, Kjøttbasaren eller spesialbutikkene, så blir de nedlagt, sier fru Karin Krage Sivertsen. Før hun begynte i forretningen 22 år gammel, hadde hun studert sprog i Italia i halvannet år og i Cambridge i et år.

MED SKJELMSK SMIL og dreven rutine, sminker Anne Eliassen leppene sjokkrosa mens hun flørter med fotografens kamera. Den 62 år gamle innehaveren av parfymeriet Raffinée i Kaigaten vet hvordan hun skal føre seg med eleganse. Det nostalgiske parfymeriet er også preget av sikker smak. Svart butikkdisk, eller sort som Anne Eliassen ville ha sagt, glasshyller og sirlig orden.

Fruen er kledd i sort fra topp til tå, har lange, velpleide, røde negler og velfrisert, blondt hår. I dag har hun fått blomster fra en fornøyd kunde, dem er det en del av.

— Hon er så skjønn, til jul gav hon oss kundene en vidunderlig såpe! Jeg er villig til å gå flere kvartaler ekstra for å komme til denne nisjebutikken, eller boutiqen. Alle merkevarer handler jeg her hvor de setter slik pris på kundene, sprudler Aud Handal (63) begeistret mens hun samtidig kjøper seg en øyekrem.

70 år gamle Ada Christiansen har, intelligent nok, parkert sin mann med avisen på venting, i trygg avstand fra parfymeriet. Slik at han, som riktignok er svært raus, slipper å forholde seg til priser på produkter som vi kvinner utmerket godt vet, er verdt sin vekt i gull.

— Nåde deg hvis du oppgir hva jeg handler for, sier hun i en humoristisk, men samtidig helt klart truende undertone, henvendt til Bergens Tidende.

— Dette er en kosebutikk for meg og min datter. Vi er ingen jåledamer, men noen vanlige diskløpere, for å si det rett ut. Vi har det veldig greit, og en veldig grei tone med kundene. Vi er veldig positive, men det handler om ærlighet for alt i verden, sier fru Parfymøsen engasjert.

SKAL DET VÆRE..? En nattkjole i lunende flanell, undrer fru Berit Osdal (t.v) og fru Johanne Olsen. <br/>Foto: Gidske Stark