TOR KRISTIANSEN tor.kristiansen@bt.no — Pengene brukes bedre ved å reise nye grendeskoler og la barna bli i bygden, sier rådgiver Torodd Fagerheim i Landslaget for udelte og fådelte skoler.For 2,5 milliarder kroner kunne samtlige 435 kommuner i landet i stedet bygd to grendeskoler og hatt penger nok til å drive dem, viser hans beregninger. 700 millioner kroner ville årlig gått med på å betjene lån på 7 milliarder kroner for å bygge skolene til 8 millioner kroner hver. 1,8 milliarder kroner ville være nok til å drive de ny skolene, hver med fem lærere og 25 elever. I stedet tvinger stram økonomi flere og flere kommuner til skolesentralisering. Dermed må stadig flere barn skysses til skolen. Fra hele landet kommer alarmsignaler om følgene dette får for barn.- Skoleskyssen har nå fått et omfang som nærmer seg offentlig barnemishandling, sier Fagerheim.Nå er det ikke uvanlig at skoler på 40, 50 og opp til 100 elever legges ned. Årlig setter mellom 1000 og 1500 nye barn seg på bussen til og fra skolen. Barna taper - Barna blir taperne. Ved å skysse dem stjeler vi deres fritid. Mange av dem sitter på bussen mer enn en time til og fra skolen hver dag. I løpet av et år bruker de 25 dagsverk til skolereiser, sier Fagerheim.Han peker også på at mange blir slitne og får svekket helse av bussreisene.Fylkeskommunen betaler i dag all skoleskyssen, ikke kommunen. Dermed kan kommunen spare penger på å legge ned en liten skole, mens fylket påføres nye og økte utgifter og sitter igjen med regningen. Samfunnsøkonomisk kan utgiftene bli større om en skole legges ned enn om den får fortsette. Forstår uroen Fylkeskommunene brukte i fjor 329 millioner til skoleskyss. Noe av dette går til elever i videregående skole.- Mange av rutene måtte gå likevel og om det ikke var skoleelever med. Skoleskyssen er kommet for å bli. Men jeg forstår at noen er urolig for den kraftige veksten i skoleskyss, sier Rolf Rosenlund ved Samferdselskontoret i Hordaland.