Husker du 1974? Det var året Jahn Teigen hadde skrevet Norges bidrag i Melodi Grand Prix-finalen, det var året etter den store oljekrisen og bensin kostet et par kroner literen. Bussen kostet skillemynt. Etter dagens kroneverdi ville du fått vekslepenger igjen på en tier for turen fra Fantoft til sentrum.

Noen ting endrer seg dramatisk, andre ikke. I 2008 opptrer fortsatt Jahn Teigen i Melodi Grand Prix, men bussbilletten koster 23 kroner. Det betyr at den reelle prisen for kollektivreiser nesten er tredoblet siden 1974. Til sammenligning er den reelle prisøkningen på bensin på litt under to kroner.

Populisme og tomprat

BT har kun sett på utviklingen i bensin— og bussprisene. Det forteller langt fra alt om kostnadene ved bilkjøring eller til kollektivtrafikken. Lønnsutviklingen siden 1974 spiller inn på kostnadene til bussdriften, frafall av subsidier det samme. Bilistene betalte heller ikke bompenger den gang.

— Likevel er dette utrolig interessante tall. Det er stikk i strid med de politiske signalene vi har sett i en årrekke, sier Ingar Flatlandsmo, leder for Naturvernforbundet i Hordaland.

Ikke minst synes Flatlandsmo det er verdt å merke seg at bussprisene har steget vesentlig mer enn bensinprisen også siden begynnelsen på 90-tallet da miljøsaken virkelig begynte å komme på dagsordenen.

— Bilen er blitt prioritert. Ikke minst i Bergen hvor vi har langt flere biler enn andre byer vi kan sammenligne oss med. Veksten i biltrafikken har vært en villet politikk. Spesielt dette og det forrige byrådet har vært ille, mener Flatlandsmo.

For selv om tallenes tale er klar, har ikke politikerutspill vært mangelvare i miljøsaken. Under fjorårets valgkamp gikk for eksempel Herman Friele ut med et ønske om ti kroner bussbilletten i Bergen.

— Et klassisk eksempel på miljøpopulisme i valgkamptider, men det viser seg alltid å være tomprat, sier Ingar Flatlandsmo.

- Sjanseløse

Det gjelder også for fylkespolitikerne som nå har overtatt ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen.

— Politikerne har satt seg mål for kutt i klimautslippene som de er sjanseløse på å nå uten at de kommer privatbilismen til livs. De har ikke annet valg, selv om de later som de har det.

— Men det forrige byrådet sto jo bak både takstfrys og innføring av enhetstakst?

— Det var bra, men absolutt utilstrekkelig. Det ser vi jo på de tallene Statistisk sentralbyrå la frem på tirsdag. Klimagassutslippene i Bergen øker kraftig.

Drømmepakken for Naturvernforbundet er en sterk utbygging av kollektivtilbudet, kollektivfelt på alle hovedinnfartsårer, færre parkeringsplasser i sentrum og innføring av rushtidsavgift.

— Ja, det er nok det. Pisken og gulroten må brukes samtidig. Vi kan ikke innføre rushtidsavgift i Bergen uten at vi først foretar en kraftig opprustning av kollektivtrafikken, sier Ingar Flatlandsmo.

Bør politikerne satse på bil eller buss? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

ODD E. NERBØ
Bergens Tidende