— Køene blir verre og verre for hvert år. Spesielt i Fana, mellom Nesttun og Lagunen, sier bussjåfør Alf Rune Totland.

Han styrer med stø hånd linje 50 gjennom saktegående trafikk i Nattlandsveien. Totland har kjørt ruten mellom Fanatorget og Åsane terminal siden 1991, og er ikke det minste overrasket over de ferske målingene fra Statens vegvesen, som viser at bussene på linjen står langt mer i kø enn tidligere.

Mens rundt 12 minutter av den totale kjøretiden på linje 50 ble brukt til å stampe i kø eller vente på grønt lys i 2004, går det i snitt med over 21 minutter til det samme i dag. Nesten en dobling, med andre ord. Totland har en teori om hvorfor.

— Den store utbyggingen i Apeltun har gitt mye mer trafikk over Nesttun enn det var tidligere, sier han.

Må justere rutene

Markedssjef Kaare Enæs i Tide Buss er heller ikke overrasket over tallene.

— Det stemmer vel med de inntrykkene vi sitter med, selv om økningen for linje 50 var veldig stor. Strekningen Lagunen - Nesttun er et problemområde, dessuten har vi også registrert økt trafikk i Nattlandsveien, sier Enæs.

Generelt opplever Tide at det er stadig mer trafikk på veiene. Det har også fått konsekvenser for bussrutene.

— Vi har justert ruten til enkelte avganger av linje 50 på ettermiddagen for at de skal stemme bedre med virkeligheten. Men det er bare et par ganger i året vi har mulighet til det, ellers må vi prøve å følge ruten, forteller Enæs.

Alle står mer i kø

Før skoleferien i juni gjennomførte Statens vegvesen målinger av kjørehastighet for syv busslinjer i Bergen. Fem av dem ble målt på en tilsvarende måte i 2004.

Samtlige har opplevd en økning i kjøretidsforsinkelse på de tre årene, men linje 50 har i særklasse den største økningen. Linje 90 (Sletten - Støbotn) bruker også merkbart mer tid i trafikken, mens det er små endringer for de andre rutene som er målt.

Den mest effektive ruten av de målte er linje 80 (Oasen - Flaktveit), som i snitt bare bruker syv minutter på kø og saktegående trafikk.

Samferdselsdepartementet har fått tilsendt gjennomsnittshastigheten for hver linje. Det gir et blandet bilde. Noen av rutene har lavere snitthastighet, andre har økt.

— Men fordi linjene er svært lange, er ikke snittfarten et så veldig godt mål. Det kan gå sakte på deler av strekningen, og mye raskere på andre deler, sier overingeniør Marianne Skulstad i Statens vegvesen.

Aldri null forsinkelse

Mer interessant er derfor målingene som viser hvorfor bussene går såpass sakte. Kontrollørene har notert ned hvor mye tid som går med til å stanse på busstoppene, og hvor mye tid som sløses vekk på grunn av tett trafikk. Tallene er deretter sammenlignet med en tenkt situasjon der bussene kan kjøre uhindret i trafikken, få grønt lys hele tiden og oppnå god fart.

— Vi vil aldri få en situasjon der vi har null kjøretidsforsinkelse, men dette sier litt om hvor vi har størst utfordringer, sier Inge Alsaker, som leder strategistaben i Statens vegvesen.

Han mener at det ikke vil holde bare å lage flere kollektivfelt mot sentrum. Trafikken til og fra sentrum er nemlig ikke særlig mye høyere i dag enn for 20 år siden.

— Veldig mye av økningen i biltrafikk har kommet fra bydel til bydel. Den trafikken har skapt nye køproblemer som også rammer bussene. Hvis vi skal få opp kollektivtrafikken, må derfor flere virkemidler til, sier Alsaker.

Rune Sævig