Trolig har de aldri gått langsommere, bussene som bringer bergenserne til eller fra jobb.

Morgenrush eller ettermiddagsrush. Bussene stamper stort sett i samme kø som bilene. Faren for fartsbøter er ikke akkurat overhengende.

— Trafikken har økt på ja, sier Odd Helleland.

I 27 år har han kjørt buss i Bergen. De siste årene har Helleland kjørt linje 2 fra

Birkelundstoppen til sentrum, byens klare «sneglerutevinner». Det viser høstens fremkommelighetsmålinger fra Statens vegvesen.

I tidsrommet 07.00-09.00 kjører linje 2 med en gjennomsnittshastighet på 13,9 kilometer i timen. Hvor tregt det går i rushtrafikkens kjernetid på strekningen, mellom 07.30 og 08.30, vet ingen, men speedometernålen passerer neppe ti kilometer i timen.

- Står i stampe

— I ettermiddagsrushet står vi ofte i kø fra Bellevue, noen ganger helt fra Kalfaret, og opp til Fridalen. Før var det bare på fredagene av det var sånn. Nå er det hver eneste dag. Det er i hvert fall mitt inntrykk, sier Helleland.

— Det står i stampe, sier Karoline Hoel.

Sykepleieren bor på Mannsverk og jobber på Haukeland sykehus. Sånn sett er linje 2 perfekt.

— Når jeg begynner på jobb klokken syv, går det greit med bussen, men de dagene jeg begynner på jobb klokken åtte, er det raskere å gå enn å ta bussen.

Passasjer og sjåfør er samstemte. Skal det gå fortere her, må trafikken bli mindre. Det er eneste løsning. Rett og slett.

— I denne traseen er det uansett ikke plass til noe kollektivfelt, sier Odd Helleland.

— Får vi flere i bussen og flere i hver enkelt bil, så nærmer vi oss en løsning. Det sitter jo stort sett én person i hver bil. Vi må bli kvitt matpakkekjøringen, mener Karoline Hoel, som stort sett er fornøyd med linje 2.

Stemoderlig behandlet

Som hovedtillitsvalgt for de YS-organiserte i Gaia Buss, får Frode Sælen tilbakemeldinger om økt frustrasjon blant sjåførene.

— De opplever en mer stresset hverdag. Trafikken går tregere og tregere og hverdagen blir vanskeligere og vanskeligere, sier Frode Sælen.

— Det er en generell frustrasjon. Særlig i høst hvor de graver over alt i byen. Når den vanlige trafikken stopper opp, stopper vi også opp, sier Sælen, som mener kollektivtrafikken i Bergen blir stemoderlig behandlet.

Om det er viljen eller evnen det skorter på, vil Sælen la være usagt.

— Men jeg har en sterk følelse av at Bybanen har fått så sterkt fokus at resten er blitt ofret Men det er lenge til Bybanen kommer, sier Sælen.

Han etterlyser politikerne i Bergen som er mer genuint opptatt av fremkommeligheten og viser til hovedstaden som et eksempel til etterfølgelse.

— I Oslo har de vært mye flinkere til å få kollektivtrafikken frem. Der ligger vi langt etter.

- Pisk og gulrot

Informasjonsleder i Gaia Buss, Kaare Enæs, vil ikke kommentere tallene fra Statens vegvesen før de er analysert nærmere. Men også han peker på flere biler og dårligere fremkommelighet som følge av gravearbeider som forklaringer.

Den økte trafikken på hovedinnfartsårene til sentrum medfører også trafikkøkning på sideveier. Dermed forplanter problemene seg til andre bussruter.

— Vi ser at stadig flere bilister velger såkalte smarte løsninger. For eksempel ute i Åsane, hvor flere kjører omveier.

— Hva er løsningen for bussene? Kollektivfelt?

— Det er jo det noe vi gjerne skulle ha sett mer av. Men skal man få til noe bra, må det brukes både pisk og gulrot, sier Enæs.Han mener flere års takstfrys har virket etter hensikten, men mener at det må legges mer til rette for kollektivtrafikken, samtidig som det må legges restriksjoner på

- Lar oss stresse

Tilbake på linje 2.

— Takstfrys er vel og bra, men ikke nok, mener Odd Helleland.

— De burde satt prisen ned. Det tror jeg ville gitt flere passasjerer. Dermed kunne vi øke antall ruter og få hyppigere avganger.

Veteransjåføren lar seg ikke stresse av tregere trafikk.

— Vi mennesker er vel laget sånn at vi lar oss stresse, men jeg prøver å være bevisst på det og slappe av. Det går greit. Vi kommer ikke fortere frem, selv om vi blir stresset.