Etter mange års forarbeid var museet blitt en realitet og hadde fått plass i Muren som er ca. 300 år eldre enn buekorpsene — fra midten av 1500-tallet.

Buekorpsmuseet hører ikke til de høyrøstede institusjoner i Bergen. Det holder stillfarende åpent lørdag og søndag, med sin faste utstilling og med skiftende utstillinger alt etter korpsjubileer. Men nå da det selv jubilerer, har det våget seg frempå med et ønske: mer plass.

— Vi er svært takknemlige for at Bergen kommune stilte Murhvelvingen til disposisjon for museet - det har betydd meget å ha slike sentrale utstillingslokaler, sier museumsstyreformann Einar Langlo.

— Men museets samlinger har vokst sterkt i disse 25 årene, og lokalene i Murhvelvingen rommer bare en liten del av de etter hvert omfattende samlingene. Resten, blant annet de fleste fanene, er oppbevart i forskjellige lagerlokaler.

Nå har Buekorpsmuseet sendt en søknad til kommunen om byens myndigheter kan være behjelpelige med å skaffe større lokaler. De bør ligge sentralt, men utover det har ikke museet noen spesielle preferanser.

Hvordan er det - skulle det ikke kunne være plass i Rådhuskvartalet? Men det spørs selvfølgelig om og i tilfelle når det skifter eier, og hvilket forhold eieren har til buekorps ...

OPPMARSJERT: Det siste tilskuddet til museet er store dukker i uniformer fra alle dagens korps – inkludert jentene, selvfølgelig, sier museets styrer Arne Ellingsen. De som har sydd og laget utstyret er Sølvi, Lene og Tore Knudsen av god og tradisjonsrik Marken-familie, og dukkene er bekostet og gitt museet av Buekorpsmuseets Venner.
FOTO: KRISTIAN JACOBSEN