Turistene kikker nysgjerrig på den unge mannen på Slottsplassen. På medaljene, som dingler fra brystlommen. På den strøkne, mørkeblå gallauniformen og den skinnende sabelen som henger på hans venstre side. Nå er det like før.

— Jeg er litt nervøs, innrømmer Preben Albrechtsen, sjef for Nygaards Bataljon.

Han er godt forberedt. I dagevis har attenåringen tørrtrent hjemme på å snakke i tredjeperson, og på tiltaleformer som «Deres Kongelige Høyhet» og «Kronprinsen». Men nå er det alvor.

Om få minutter skal buekorpssjefen i audiens hos kronprins Haakon inne på Slottet. Ikke bare for å fortelle arveprinsen om bergenske buekorpstradisjoner og 150-årsjubileet til Nygaards Bataljon.

Albrechtsen skal også feste Nygaardsordenet på kronprins Haakons bryst. Stolt viser han frem sølvordenet i den vesle, svarte esken, med kronprinsens navn og tittel inngravert på baksiden.

— Jeg håper han bærer den stolt.

Som far og oldefar

Kronprinsens far og oldefar har også fått Nygaardsordenet. Først kong Haakon i 1938, og deretter daværende kronprins Olav under Bergen Bys 900-årsjubileum i 1970. Den gangen var det syttenåringen Erik G. Lien som festet ordenet på det kongelige bryst.

Nå står den samme Lien på Slottsplassen med et innrammet svart-hvitt bilde av kronprins Olav og seg selv fra den maidagen i 1970. Begge er blitt litt eldre siden sist.

— Vi var så unge og nervøse, og fikk kun vekslet et par ord med kronprinsen. Jeg husker ham som en veldig menneskelig og folkelig person, sier Lien.

I dag er 54-åringen en av gamlekarene i Nygaards Bataljon, og han synes det er flott å bli invitert til Slottet.

— Jeg er glad både på Preben og korpsets vegne, sier Lien.

— Men hvorfor hoppet dere i sin tid over kong Olav?

— Tja, det er nok tilfeldighetenes spill, innrømmer Christopher Brun i jubileumskomiteen, før tremannsdelegasjonen fra Nygaards Bataljon forsvinner inn slottsporten.

Smertefritt for kronprinsen

En drøy halvtime senere kommer de ut igjen. Albrechtsen er lykkelig.

— Jeg er fornøyd, stolt, glad. Alt en buekorpssjef bør være etter et slikt besøk, sier han til BT etterpå.

— Ble det som du hadde tenkt?

— Nei. Det var mye lettere stemning enn jeg hadde trodd. Alt gikk på skinner. Det var en opplevelse.

— Du stakk ham ikke da du festen ordenet?

— Han fikk ikke piercing, for å si det sånn. Det gikk smertefritt.

Fra sine bergensår kjenner kronprinsen godt til både byen og buekorpsene.

— Han fulgte oss gatelangs, når vi diskuterte marsjruter og slike ting. Skulle nesten tro han har vært buekorpsgutt selv. Da audiensen var over, fortsatte han å stille spørsmål, forteller de tre fra Nygaards Bataljon.

— Kronprinsen utstrålte varme. Man slapper av i hans selskap. Det er noe kongelig over han, for å si det sånn.

Fotografiet fra 1970 gjorde suksess.

— Kronprinsen syntes det var morsomt å se bildet, og kjente igjen sin fars gamle adjutant!

Bjelland, Håvard