Finn Bjørn Tønder

Bare på åtte år er antall aktive medlemmer i byens 15 buekorps redusert fra 1600 til 500.

Selv om den rundt 150 år gamle guttetradisjonen i Bergen, som ble supplert med jentekorps fra 1991, har opplevd nedgangstider før — har situasjonen aldri vært verre enn nå. Speiderbevegelsens inntogsmarsj i Norge rundt 1910 førte til mannefall i buekorpsenes rekker.

Krise også på 60-tallet

Noen korps bukket under, men bevegelsen reiste seg igjen. Neste krise kom tidlig på 1960-tallet. Da hadde de bergenske familier fått penger mellom hendene igjen etter krigen. Og økonomi nok til å dra til egne hytter i helgene. Dessuten kom fjernsynet inn i hjemmene.

Resultatet kunne blitt katastrofalt for den særegne, bergenske kulturtradisjonen. Men plutselig snudde det seg. Guttene strømmet til korpsene igjen på 1970-tallet, og på tampen av det 10-året var flere korps større enn i velmaktsdagene like etter annen verdenskrig.

Fra 1980-tallet har de fleste korps opplevd at pilen har pekt langsomt nedover, med få unntaksår. Etter at vi gikk inn i et nytt årtusen er ordet krise ofte blitt sagt i Hødden, i Marken, på Møhlenpris og de andre typiske buekorpsstedene i byen mellom fjellene.

Nå er krisen akutt. I gode år hadde for eksempel Nordnæs Bataillon ofte over 40 gutter i hver av de fire pelotongene, pluss minst 30 trommeslagere og 12 offiserer. I år stilte for eksempel 18 gutter totalt da Mathismarkens Bataljon innledet sesongen. Og for de to jentekorpsene er situasjonen katastrofal. Vågens Bataljon marsjerte med seks medlemmer og en maskot i byens gater i går...

- Jo, krisen er akutt

— Det er ingen tvil om at krisen er akutt. Det har aldri vært færre i buekorpsene, sier lederen i Stiftelsen Buekorpsenes Venner, Stig Høisæther, til Bergens Tidende.

Den tidligere sjefen i Mathismarkens (1980 og 1981) ser rett og slett trist ut der vi står sammen med ham og ser at Vågens Bataljon marsjerer forbi med en eneste soldat i rekkene. Kun en slager også, samt fire offiserer og en liten maskotjente.

— Akkurat Vågens er spesiell. Der har det vært interne stridigheter i mange år og fare for nedleggelse. Det hyggelige er at de tross alt marsjerer. Legger noen inn årene blir det fryktelig vanskelig å komme tilbake. Det viser buekorpshistorien, sier han.

Nedover og nedover

— På Buekorpsenes dag i 1998 marsjerte det 1600 aktive i buekorpsene, samt tusenvis av gamlekarer. Allerede under Buekorpsenes dag i 2002 var antall aktive redusert til det halve, 800.

I år passerer vi kanskje 500 i løpet av sesongen. Ordet krise er betegnende. Men jeg nekter å tro at buekorpsene forsvinner. Det anser jeg for like lite sannsynlig som om Ulriken skulle bli borte. Begge deler burde være umulig i Bergen, sier Høisæther.

— Hvorfor denne dramatiske nedgangen?

— Jeg tror det henger sammen med at det stadig bor færre barn i sentrum. Få har geografisk tilhørighet til Dræggens Buekorps i Dreggen, til Nordnæs Bataillon på Nordnes osv. Løsningen må bli at foreldre og gamlekarer må bidra til at deres håpefulle får begynne i buekorps. Gjerne ta dem med for å se på fra de er veldig små. Gi dem buekorps inn med den ekte, bergenske morsmelken, sier Høisæther.

Fotballen er farlig

Høisæther trekker også frem konkurranse fra stadig flere fritidsaktiviteter for barn. Og da nevner han spesielt fotballen.

— I min tid som buekorpsgutt kom fotballedere til korpsene og spurte hvilke dager vi marsjerte slike at fotballkamper ikke skulle kollidere med marsjdager. Nå blir det stadig flere fotballcuper i helgene som regelrett halverer buekorpsene, sier han. - Det trengs dialog, legger han til.

Som i mange år allerede er Nordnæs Bataillon fortsatt byens største buekorps. 86 gutter på linje sist lørdag, og med vel 100 innmeldt, holder Nordnæs fortsatt akseptabelt nivå. Det er likevel en halvering fra tampen av 1970-tallet.

Dræggens Buekorps er en god nummer to i år med 83 på linje siste marsjdag. Det tredje, tradisjonelle lørdagskorpset, Nygaards Bataljon, klarer trolig rundt 60 gutter i rekkene på stiftelsesdagmarkering til helgen. Det er meget få sett med historiske Nygaardsøyne. Også Laksevåg Bueskyttere har over 50 i sine hvite skjorter. Resten av bevegelsen sliter tungt. Skansens Bataljon, som ofte var størst i Bergen, har kun marsjert med rundt 40 gutter i år.

Lungegaardens Buekorps, det andre jentekorpset, har slitt med å ha over 20 jenter i rekkene i år. Det gjør også blandingskorpset Løvstakken Jægerkorps, Markens Bataljon, Fjeldets Bataljon, Sandvikens Bataljon og Sydnæs Bataljon. Skutevikens Buekorps og Wesselengens Bataljon er litt bedre stilt. Men bare litt. Buekorpskjennere spår at opptil flere vil bukke under allerede til neste sesong.

«Ligg dokkar sammen»

— Jeg er sterkt bekymret, sa buekorpsentusiasten og Nygaardsgutten Einar Langlo da han som formann ønsket velkommen til årsmøtet i Buekorpsmuseet tirsdag. Antall aktive var det som bekymret han. Selve museet kan bli viktigere enn noensinne...

«Ligg dokkar sammen og gjorr nokke for korpset», sa en Markesjef henvendt til guttenes foreldre i en annen krisetid. Det skal ha hjulpet. Men blir det løsningen denne gangen?