For alle som ikke er født på et trommeskinn i Marken er våren 2010 en glimrende anledning til å lære seg det grunnleggende om buekorps.

Hvert fjerde år kåres verdens beste buekorpstrommis og verdens beste fanebærer. I år skjer det igjen. Tid og sted er Buekorpsenes Dag lørdag.

Like greit da å ta en første leksjon i buekorpskultur:

HISTORIEN: I Bergen er buekorpstradisjonen over 150 år gammel. De første korpsene vokste frem i strøkene rundt festningen på Bergenhus. Dræggens (1856) regner seg som byens eldste, mens Skutevikens skal være stiftet tre år tidligere. Til det er å si at Skuteviken i 1856 ikke lå i Bergen, så her er det omtrent like enkelt å konkludere som i diskusjonen om hva som egentlig er de syv fjell. Forbildet for buekorpsene var den tids heimevern: Borgervæpningen. Byens handelsmenn og andre borgere hadde plikt til å forsvare byen sammen med mannskapene på Bergenhus festning. De hadde også plikt til å ha de nødvendige våpen i beredskap.

BARE BERGEN: Buekorpsmuseet har en liste over tidligere og eksisterende buekorps i Bergen og kystbyer med i alt 166 ulike korps. I dag fins det 14 stykker og alle sammen hører hjemme i Bergen.

BATALJON ELLER BUEKORPS: Et viktig skille går mellom korps som bærer trerifler og de som bruker buer. Det hadde også vært mest konsekvent om alle korps som bar rifler kalte seg bataljon, og alle som bar buer kalte seg for buekorps. Men slik er det ikke. Flerer korps har skiftet fra rifler til buer, men kaller seg fortsatt bataljon.

PELOTONG OG KOMPANI: Buekorps er delt inn i kompanier og pelotonger. To pelotonger utgjør ett kompani. Vanligvis marsjerer et kompani før og et kompani etter slagerne.

SJEF ELLER CHEF: Hvert korps har sine titler og de bør ikke rotes med. Heller ikke bør man snuble i tituleringen av 1. og 2. løytnant, 1. og 2. kompanisjef, troppsjef og halvtroppsjef, fanebærer, tamburmajor, oppslager og hellebardsjef

GAMLEKARER: De som er for små til å gå i buekorps, dilter etter og kalles rævediltere. De som er for gamle, får gå fremme og kalles gamlekarer. Guttene og jentene i korpset skal styre seg selv, men gamlekarene er sjelden mer enn en trommevirvel unna. Gamlekarene får lov å vise seg frem når korpset marsjerer stiftelsesdagen og på Buekorpsenes Dag.

JENTER OG GUTTER: Jentene har fornyet buekorpstradisjonen, men det har ikke skjedd uten motstand. I dag finnes ett rent jentebuekorps, nemlig Lungegaardens Buekorps. Dessuten fins det jenter i blandingskorpset Løvstakkens. I år er jentene for andre gang med på Buekorpsenes Dag.

MARSJER: Hvert korps har minst en. I løpet av sesongen arrangeres flere slagerkonkurranser, der trommeslagerne prøver å få hverandre ut av rytme. Slagerne spiller samme marsj, men starter ujevnt. Svingene opp mot Skansen og svingene opp fra Korskirkeallmenningen er mye brukt til slike slagerkonkurranser.

LØRDAG ELLER SØNDAG: Det klassiske skillet mellom lørdags— og søndagskorps gikk mellom gutter som måtte jobbe for å hjelpe familien om lørdagen og gutter som hadde lørdagsfri. De opprinnelige lørdagskorpsene er Nygaards, Nordnæs og Dræggens.

FANER: Buekorps marsjerer ikke, de ekserserer og da i forsvar for fanen. Hvert korps har minst én fane som voktes av egen fanegarde. Fanen er korpsets viktigste symbol.

Hva mener du om buekorpsene? Si din mening her.