Ingvild Hauge (32) måtte rekonstruere begge brystene sine etter behandling for brystkreft i april i fjor. Hadde hun blitt syk i dag, ville hun ha måttet vente på ubestemt tid.

Ingvild Hauge legger ikke skjul på at hun syntes de månedene hun var helt «flat» foran, var vanskelige. En bh med proteser erstattet brystene.

– Det var ubehagelig, klamt og også smertefullt på grunn av arrene. Jeg måtte alltid være veldig nøye med hva slags klær jeg gikk med. Utringede topper var det umulig å ha på. Jeg følte at jeg hele tiden måtte ha fokus på meg selv og passe på at protesene ikke syntes.

Ingvild var singel mens hun ventet på rekonstruksjonen.

– Selv om jeg har vært åpen om sykdommen min og har fortalt alle jeg kjenner om hvordan det sto til med meg, er det vanskelig å fortelle at du ikke har bryster dersom du treffer en som du gjerne vil bli nærmere kjent med, sier hun.

Foreningen for brystkreftopererte har lenge vært oppgitt over den lange ventetiden for denne type behandling. På det verste har den vært oppe i fire år, og situasjonen er stort sett lik over hele landet.

Stomiopererte må vente

Vestlendinger som har fått utlagt tarm etter store operasjoner, er i samme situasjon. I dag må de vente i flere år før de får lagt tarmen tilbake. Med stramme budsjetter blir ventetiden enda lengre. Ved Ullevål sykehus er ventetiden to-tre måneder.

Klinikksjef August Bakke ved kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus opplyser at pasienter som fikk beskjed om at de skulle få tilbakelagt tarmen i april nå vil måtte vente til senhøstes.

– Handlingslammet

– Det er ikke sant at alle mennesker i dette landet har samme rett til behandling når de blir syke. Vi styres av en gjeng handlingslammede politikere som ikke er i stand til å ta konsekvensene av virkeligheten.

– Det finnes klare prioriteringslister for hvem som har krav på behandling og for hvilke lidelser. Men vi får ikke lov å bruke dem. Økonomien setter en effektiv stopper for det, hevder klinikksjef Bakke. Sammen med legekolleger går han nå kraftig ut og forlanger at landets helsepolitiske ledelse tar problemene på alvor og sørger for en mer rettferdig fordeling.

Allerede nå ligger Helse Vest langt etter når det gjelder bevilgninger. Det kan bli verre med budsjettkuttene som er planlagt, hevder Haukeland-ansatte.

Blir fratatt medikamenter

– Vi er ikke sytete, vi sløser ikke og vi svartmaler ikke. Men det er et faktum at folk i vår region er i ferd med å miste den soleklare retten de har til et fullverdig helsetilbud på lik linje med andre innbyggere i dette landet, mener Bakke.

– Vestlendinger er i ferd med å havne i den situasjon at de må vente lenger på nødvendig sykehusbehandling enn folk andre steder i landet. I mange tilfeller må de belage seg på at de ikke får tilbud om effektive medikamenter som kan lette lidelser, lindre smerter og kanskje forlenge livet.

275 millioner friske helsekroner til Helse Vest i revidert budsjett er det klare krav fra en samlet stab ved Haukeland. Alternativt må Helse Vest få lov til å gå med et visst underskudd til skjevdelingen er rettet opp.