Brunsnegler kan gjøre kuer sterile
Brunsneglene lager trøbbel igjen:
I Sverige skal snegler i fôret ha gjort kuene ute av stand til å kalve. Nå frykter man det samme i Norge.
AV: målfrid bordvik
Les også:
Det var Gøteborgs-Posten som først fortalte om bøndene som opplevde en kraftig reduksjon i antall kuer som ble drektige.
Da de høstet inn gresset kom det mye snegler med, og kyrne ble syke etter å ha spist fôret. Drektigheten uteble og kalver døde. Mistanken rettes mot iberiaskogsneglen som den store skurken.
– Dette er et problem man må ta på alvor, her trengs det penger til forskning, sier Christoffer Schander, professor i biodiversitet ved Universitetet i Bergen.
Er giftig
Så langt er det ikke påvist at sneglene kan ta skylden for de sterile kuene, men snegleforskeren tror ikke det er usannsynlig.
– Sneglene er i seg selv mildt giftige, og kan utgjøre en trussel for landbruket. Vi må få vite om det faktisk er singelen som er problemet eller om andre faktorer spiller inn, sier Schander.
Om to uker er det tid for en nasjonal iberiaskogsnegle-konferanse i Bergen. Da møtes fagfolk for å diskutere problemene med den slimete skapningen.
– Dette er et potensielt kjempeproblem, sier Trygve Torsteinsen, daglig leder i Forsøksringen i Hordaland.
– Ødelegger foret
Så langt kjenner han ikke til tilfeller av syke kuer som følge av snegler i Hordaland.
– Men rapportene fra Sverige gjør at vi er mer oppmerksomme og kommer til å være på vakt, sier Torsteinsen.
Ved ett tilfelle har det blitt observert store mengder brunsnegler på en gresseng i Bergen kommune.
– Vi vet foreløpig ikke konsekvensene av dette. En og annen snegle i fôret er ikke noe problem, men store mengder er organisk forurensning som går ut over fôrkvaliteten, sier Torsteinsen.
Han tror likevel det skal store mengder til for at kuer skal bli syke..
Nytt problem
Hittil har problemet med brunsnegler vært begrenset til private hager.
– I gressdyrking har vi ikke registrert det som et problem før i dag. Også tidligere havnet noen skogssnegler i fôret. Men nå er det annen type snegle og helt andre mengder. Vi kommer til å prøve ut tiltak for å begrense skadene, sier han.
Å bekjempe sneglen med kjemiske midler avviser han som urealistisk. Forsøksringen har mer tro på en biologisk kamp, og leter nå etter andre organismer som kan ta livet av brunsneglene.
Problemet er bare at iberiaskogsneglene ikke har noen naturlige fiender. Siden de er mildt giftige er det ingen dyr som vil spise dem.
Hva er dine erfaringer med brunsneglen? Del dem med oss!
Les også
Siste fra Lokalt
Iberiaskogsneglen
- Kommer fra den iberiske halvøy (Portugal og Spania), og er brakt til våre nordiske breddegrader av menneskene. Har ifølge forskerne spredd seg utrolig raskt.
- Første gang funnet i Norge i 1988 og forekommer fra Hvaler til Trondheimsfjorden.
- Kan spre seg ved at hagelag og -eiere bytter planter fra infiserte områder.
- Første gang rapportert om store skader i 1993. Medieinteressen eksploderte i 1995.
- Iberiaskogsnegl har ettårig livssyklus. Egg legges sommer og høst. Nyklekkede og nesten kjønnsmodne snegler overvintrer nedgravd i huler eller i komposthauger.
- Hvert individ kan produsere 400 egg. Stor dødelighet i tørkeperioder. Trives veldig godt i fuktig vær. Milde vintrer hjelper på formeringen.
Relaterte bilder
TRUSSEL: Brunsneglen er ikke lenger bare en trussel for hageeierne, men også for landbruket. I Sverige mistenker man at den har gjort kuer sterile. FOTO: arkivfoto bergens tidende
PÅ VAKT: Forsøksringen følger med på om også kuer på vestlandet kan bli syke av sneglene. FOTO: Bergens Tidende