Lei av stivfrosne fingre og snø dag etter dag? Trøst deg med én ting: Kulden kan ha rammet like ubarmhjertig mot den brune armada som mot soldater på Østfronten under den annen verdenskrig.

— Jeg forventer en god del mindre brunsnegler i år enn tidligere, sier nestoren blant brunsneglforskere, Torstein Solhøy.

Førsteamanuensen ved Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen tror fjorårets ustabile senhøst og årets kalde vinter kan ha vært dødsstøtet alle hageeiere drømmer om.

Sneglene legger nemlig egg på ettersommeren i august og september. Disse klekkes i oktober og november. Mens de voksne sneglene dør, er det de unge individene og de nyklekkede sneglebabyene som overvintrer og blir neste sesongs pest og plage.

- For godt til å være sant

— Når sneglene går inn i vinterdvale er det best for dem med stabile forhold. Temperatursvingninger gjør det vanskelig, og de dør under kuldeperioder. Det var store temperaturskifter i november og desember, poengterer Solhøy.

Helt sikker tør han imidlertid ikke være. Beviset får vi først når sneglene våkner skrubbsultne etter vintersøvnen.

— Den store testen kommer i midten av mai. Da er de på topp. Jeg er litt spent på å se om jeg får rett, vedgår snegleforskeren.

— Nesten for godt til å være sant, men det ville vært helt fantastisk, sier hageeier Kjellaug Guddal Sæbø på Stord.

I årevis har hun plukket brunsnegler mens andre har gått til sengs om kvelden. Å telle dem har hun gitt opp. I stedet har hun lagt opp en sluere strategi mot den glupske fienden.

— Jeg har ikke så mye sneglesnadder lenger. Jeg har valgt mye busker og trær, og det er helt bevisst.

Frykter frostvæske i eggene

Hvor enn du trør i den frodige hagen strekker krokuser, snøklokker og klosterklokker seg gledestrålende mot marssolen.

— Det har begynt i dag. Det er spesielt flott nå, sier hageeieren, vel vitende om at hun må nyte det mens sneglene ennå er i dvale. De er nemlig ikke fremmed for å jafse i seg én krokus - eller hundre.

For et par dager siden fikk hun første varsel. En stor grå snegl ålte seg over terrassen. I det stille har hun tenkt at kulden kanskje ville ta knekken på dem.

— Det skal godt gjøres å overleve den vinteren vi nå har hatt, men jeg frykter at eggene har en slags frostvæske i seg, sier Guddal Sæbø.

Om hun eller forskeren får rett, vil bare tiden vise.

Rykker stadig frem

Men en ting er klart. Den brune armada kunne virkelig trenge et skudd for baugen. Den suksessrike fremrykkingen har ført iberiasneglen langs hele Vestlandskysten. Selv ikke indre strøk som Voss og Hardanger ser ut til å bli skånet.

— Brunsneglen er på fremmarsj. Først var den bare flekkvis langs kysten. Nå kommer den også i indre strøk. I Sørfjorden er den blitt en stor plage for jordbærdyrkerne, sier Torstein Solhøy.

Sneglene er tvekjønnede og hver snegl kan legge opptil 500 egg. Å plukke snegler kan dermed være effektivt, og det lønner seg å starte tidlig.

En mager trøst er at hver snegl du kvitter deg med før midtsommer gir mange færre egg og snegler i neste generasjon.

SLEIP FIENDE: Brunsneglene kan bli færre i år på grunn av kulden i vinter og den skiftende senhøsten, spår Torstein Solhøy, førsteamanuensis ved Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ
FRYKTER BRUNSNEGLEN: Kjellaug Guddal Sæbø på Stord er hagefrelst og tilbringer store deler av tiden med å pleie og plante. Så langt får krokusene stå i fred, men hageeieren frykter brunsneglen kan ha overvintret til tross. FOTO: LENA VERMEDAL
VELKOMMEN: Snøklokkene får ennå stå i fred og ønske velkommen ved inngangspartiet til Kjellaug Guddal Sæbø. FOTO: LENA VERMEDAL