• Min første reaksjon da jeg hørte at Ole også hadde brukket foten, var at jeg ble glad, innrømmer Harald Dahlstrøm og gliser. Mens Ole Hamre utfordrer pianisten til å gjestespille på konserten hans kommende lørdag.

GURO ISTAD

Lørdag er det klart for Fliflet/Hamres årlige julemoro-konsert, men et uventet skjær i sjøen, eller mer korrekt; brudd i skogen, har dukket opp.

— Jeg har allerede pønsket ut hvordan jeg skal klare å steppe Nordnesmarsjen på én fot, betror han oss med alvorlig mine.

For mens Harald Dahlstrøm heltemodig fullførte Lys i mørket-konserten med brukket ankel, har en like heltemodig Ole Hamre ingen intensjoner om å avlyse den kommende julekonserten på lørdag.

Han utfordrer i stedet Harald til å gjennomføre nok en konsert med brukket ankel. Som gjesteartist.

— Vi stiller krav til at gjesteartistene har alvorlige lidelser i skjelettet, flirer Ole.

Felles timing

Skiene er ubønnhørlig byttet ut med krykker. Det har seg nemlig sånn, at to av Bergens musikere klarte å pådra seg benbrudd. Med to dagers mellomrom. Og uten å vite om hverandres skjebne havnet de på naborom på ortopedisk avdeling 1 på Haukeland Universitetssykehus. Der fant de hverandre tirsdag kveld.

— Jeg håpet at ditt brudd var verre enn mitt, skratter Ole Hamre til sin musikervenn.

— Ole var misunnelig fordi jeg skulle opereres, parerer Harald.

— Vi gir begrepene sammenbrudd og hvit jul ny mening, konstaterer Ole.

— Vi har spilt mye sammen, så vi har bra felles timing, mener de to. Ikke bare på takt og tone, men også på brist og brudd, tydeligvis. Harald bidrar til og med på Fliflet/Hamres siste plate.

Det hjalp godt på humøret å finne hverandre i sykehuskorridorene. En felles bekjent tipset Ole om Haralds skjebne.

— Jeg var skikkelig høy på morfin da jeg ringte Harald. Hæhæ, jeg var enormt fornøyd, nesten hyler Ole.

— Men Harald hadde en syk mann ved siden av seg, så han var skikkelig lavmælt. Jeg fikk ordentlig dårlig samvittighet etterpå, for jeg tenkte at Harald kanskje var deprimert.

«Reddet» av visdomstann

For å ta det fra begynnelsen. Søndag var Ole på tur i skogen med sønnen sin.

— Jeg var oppi skogen og lekte krig med yngstesønnen min og en kamerat, formelig fniser Ole.

— Da så jeg en rutsjebane. Så jeg prøvde den selv for å se om den var trygg ...

Det var den altså ikke. Trommisen ble liggende med leggen i rett vinkel.

— Det var ikke spesielt fristende å reise seg og gå på foten, medgir Ole.

Harald, derimot, trasket rundt i timevis på brukket ankel og fullførte spillejobben på den årlige Lys i mørket-konserten mandag kveld.

— Jeg skulle gå inn til siste avdeling, og valgte en annen entré enn tidligere, forteller han. Der var det en glipe mellom trappen og gulvet.

— En meter og tjue dyp, opplyser han.

Men pianisten kom seg opp av hullet i gulvet, og satte seg til instrumentet og spilte videre.

— Fredag trakk jeg en visdomstann, så jeg hadde spist sånne sterke Ibux-tabletter. Jeg var nok bedøvd av det, så etterpå gikk jeg på foten. Da jeg kom ut av drosjen hjemme, måtte jeg krype.

— Men det ga meg anledning til å fortelle lidelseshistorien om visdomstannen på scenen, humrer han.

Konstant sum av lidelser

Dersom Harald tar Oles utfordring om gjestespill, kan det hende publikum får servert flere lidelseshistorier i Sardinen lørdag. Oles makker, Gabriel Fliflet, har lenge slitt med sykdom, men han er nå over på vidundermedisin, ifølge Ole.

— Jeg har regnet ut at summen av lidelser i orkesteret er omtrent konstant, fastslår trommeslageren.

— Vil dette gjøre noe med repertoaret deres på konserten?

— Dette er en sjanse man får bare én gang i livet. Det må vi benytte oss av. Gud åpner aldri en dør uten å åpne en annen, hylflirer Ole - og Harald stemmer i.

BREAK A LEG: Musikervennene Harald Dahlstrøm (pianist) og trommis Ole Hamre (t.h.) brakk foten med én dags mellomrom. Uten å vite om hverandres skjebne, havnet de på naborom på Haukeland Universitetssykehus. Nå utfordres Harald til å være gjesteartist på Oles konsert lørdag.<br/>Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN