En av våre tidligere redaktører brukte «fru Hansen i Knøsesmauet» som lokal betegnelse for Hvermansen. Journalister skulle skrive slik at det interesserte og informerte også fru Hansen i Knøsesmauet, ikke bare de spesielt interesserte. Kanskje avisen også ville interessert sesongarbeider Bertram Nufsefjord, som ifølge Kjell Aukrust bor i samme smauet.

Turister er sesongtegn

Med andre ord: Knøsesmauet er erkebergensk. Hvordan det har fått denne posisjonen, skal vi ikke si — men som gammel Nordnes-boer har vi selvfølgelig ikke tenkt å underkjenne den. Her stopper turistbusser både i Klostergaten og Nøstegaten og slipper flokker med nysgjerrige tilreisende ut på brosteinen. «This is Bergen!»

— Turistene er et sesongtegn - vi vet når de har fellesferie i Italia, sier Kjerstin Tønseth, som sammen med mannen Torstein Skauge og to barn (nå bare et hjemme) bor i nr. 14. Man venner seg til å bo på utstilling, på samme måte som man venner seg til direkte innsikt fra naboer. Man ser uten å se. Der er sosialt - men man sosialiserer bare hvis man vil.

Huseier Knees

Offisielt ble navnet Knøsesmauet vedtatt i 1857, men det har nok vært i bruk lenge før den tid. Det skriver seg antakelig fra familienavnet Knees. Det står også blå plaketter på to av husveggene med «Johan Knees ca. 1645 Huseier». Flere bergenske smau har fått navn etter sine mer og mindre prominente beboere, og på bergensk ble Kneesesmauet til Knøsesmauet.

To plaketter har sin forklaring i at Knøsesmauet er delt i to av Skottegaten, men ikke alle er klar over at smauet går helt ned til Nøstegaten. I den nederste delen bor blant andre Margun Dyngeland og Helge Sjursen med datter på 50 kvadratmeters grunnflate, i et hus som ble deres i løpet av en uke for 19 år siden.

Trangt blir nært

— Det er greit med turister. De titter ikke inn, sier Margun Dyngeland som i det siste også har registrert flere sykkelgrupper på sightseeing i smauet. Familien trives. «Sentralt, stille og rolig - litt mye boss, men det er det jo alle steder.»

Det blir nærhet i et slikt smau. Ikke minst tidligere da alle bodde trangt, kjente hverandre og alltid kunne låne hos naboen en kopp sukker eller hva man ellers sto opprådd for der og da. Det var et arbeiderstrøk med alle typer mennesker og familier med masse unger. Det ble det slutt på i 1960-70-årene.

Topp for barn

Da fikk hus nye eiere - og leietakere som kom og gikk og var lite interessert i vedlikehold. «Her ble forsøplet,» slår en av smauets få ur-innvånere fast.

Men Knøsesmauet skulle gjenoppstå. I 1980-årene våknet den nye interessen for å bo i sentrum - selv med barn. Vestsiden av Nordneshalvøen er et rolig strøk, her er ingen 80-grense. Her er smitt og smau, gatetun uten gjennomgangstrafikk og noenlunde bilfri skolevei. «Helt topp å bo her med barn.» Og det er barn igjen i Knøsesmauet, om enn ikke så mange som i naboen Claus Frimanns gate.

Innsats for smauets beste

Familien Tønseth/Skauge kjøpte hus her i 1983 og flyttet inn i 1984 etter stor egeninnsats for å få det gamle huset, med alle sine skavanker, satt i stand. Kjernen i huset er fra tidlig 1800-tall, men meget er skjedd med det siden den gang.

— Vi var ikke de eneste som sto på. Vi følte oss som en del av et kollektiv der vi kunne låne verktøy av hverandre og utveksle råd og erfaringer, sier Skauge som også kan fortelle om den gang beboerne i smauet innkalte narkopolitiet til nabomøte og mobiliserte for å få vekk et narkotikareir. De klarte det.

Nordnes' urinnvånere er glade for at smauet deres igjen kan vises frem for turister. De nye innvånerne har for lengst adoptert Knøsesmauet som sitt. Og Kjerstin Tønseth satte som tittel på sin hovedfagsoppgave i etnologi - om handling og forvandling på Nordnes: «Drømmenes bydel».

P. S.

Men kan ikke dere huseiere, neste gang dere skal male, diskutere med hverandre om det går an å sette litt festlig farge på fasaderekken i smauets øverste del?

TRIVES: Kjerstin Tønseth og Torstein Skauge med sønnen Henrik Skauge (13) er blitt svorne smaupatrioter etter at de brukte tid og krefter på å sette i stand det gamle huset de kjøpte i 1983. <br/>Foto: ARNE NILSEN