Det er torsdag ettermiddag forrige uke. På Flaktveit åpner Jens Stoltenberg Arbeider­partiets valgkamp med grilling og konsert. Uniformerte politi­folk har omtrent omringet blokkene ved Bekkjakrokane borettslag.

En livvakt fotfølger statsministeren. En rekke andre holder seg i området rundt Stoltenberg, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Eskil Pedersen og Raymond Johansen. Alle har fin dress og propp i øret.

Årets valgkamp er den best bevoktede noensinne, etter at pengebevilgningene til PSTs livvakttjeneste er nær tredoblet siden 2008.

Samtidig har det aldri vært flere myndighetspersoner med tiltak — som alarmer, livvakter eller trusselvurderinger - enn nå, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste.

- Utviklingen generelt er at flere har slike tiltak, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST.

Økt etter 22. juli

I årets reviderte statsbudsjett har Justisdepartementet selv skrevet at «behovet for livvakttjenester har økt etter terrorhandlingene 22. juli 2011». Da kom 21 friske millioner på bordet for å få flere livvakter til politikere og myndighetspersoner. Etter 22. juli er pengebruken gått fra 77 millioner kroner i året den gang, til minst 130 millioner kroner i år.

- Politikerne er mer profilerte, de reiser mer og er mer aktive enn tidligere. I tillegg har vi en annen verdenssituasjon siden år 2000. Det har fått betydning for sikkerheten deres, sier politi­overbetjent Arne J. Overland. Han er ansvarlig for Politihøyskolens grunnutdanning i livvakttjeneste.

Siste kurs var i 2012. I 2014 starter det neste.

For ti år siden hadde ikke engang statsministeren fast livvakt. I dag har trolig rundt fem politikere det.

- Vi har egne grupper som er nedsatt for å følge valget time for time. I tillegg er det folk som hele tiden følger med på sosiale medier og blogger. Livvaktene er bare en del av beredskapen. Vi bruker mange ressurser som ikke er synlige, sier informasjonssjef Bernsen.

Fikk alarm etter trussel

I 2001 stilte Jan Arild Ellingsen (Frp) spørsmål i Stortingets spørre­time, om ikke statsråden ville starte et prøveprosjekt hvor kvinner kunne få mobil volds­alarm.

12 år senere er det Ellingsen selv som har det, etter at han skal ha blitt drapstruet på nett i fjor.

- Jeg ble oppringt av en journalist som lurte på om jeg visste om truslene. Det gjorde jeg ikke, og politiet ble derfor kontaktet, sier han.

Ifølge Ellingsen gikk meldingen ut på at Frp ville få sympatistemmer dersom han ble knivdrept. En sambygding (42) i hjemkommunen Saltdal i Nordland ble pekt ut som synderen.

- Mannen ble ilagt besøksforbud, og jeg fikk voldsalarm fra politiet i Oslo. Den bruker jeg når jeg er nordpå. I tillegg skal politiet i mitt hjemdistrikt ha beskjed god tid i forveien før jeg reiser nordover, sier Ellingsen.

Et tveegget sverd

Trusselen utløste også et sikkerhetsopplegg i regi av PST. Hver gang stortingsrepresentanten reiser utenfor Oslo, skal PST til enhver tid ha en oversikt som viser hvor han befinner seg.

Dersom Ellingsen utløser volds­alarmen, vil politiet straks få opp informasjon som viser hvor han befinner seg. PSTs analyseenhet har vurdert trusselnivået mot Ellingsen som moderat. De følger likevel med ham når han beveger seg i Nord-Norge, og har ukentlige samtaler med Ellingsen.

- Nå skal jeg eksempelvis på rundtur i Nord-Norge i forbindelse med valgkampen. Jeg vet at PST følger med meg, uten at jeg vet nøyaktig hvor de er. Det er helt greit, sier Ellingsen.

Frp-politikeren er, i likhet med mange av sine kolleger, aktiv på sosiale medier. Et tveegget sverd, mener han.

- Vi politikere er veldig synlige, spesielt når det er valgkamp. Det kan trigge enkelte, og vi er naive dersom vi tror at vi ikke kan bli utsatt for voldelige angrep. Likevel kan vi ikke isolere oss. Vi er avhengige av å kunne møte velgerne våre, også på sosiale medier, sier Ellingsen.

Frp-politikeren sier at han har mottatt to konkrete drapstrusler siden han ble innvalgt på tinget i 2001.

Erna fikk vakt

I sommer fikk Høyres partileder Erna Solberg igjen livvakter. Det hadde hun også i over to år fra 2003, den gang etter konkrete trusler. Til BTMagasinet lørdag svarte hun slik på hvorfor hun igjen har livvakter:

- Det var bare summen av alt. Ut valgkampen skal de følge meg litt tettere. Jeg tror det er flere i regjeringen som har politivakt nå enn tidligere, sa Solberg.

BT er kjent med at en av statsrådene har hatt livvakt hjemme, men ikke i Oslo, på grunn av trusler.

Selv lokker Politihøyskolen potensielle søkere med at «tjenesten som livvakt byr på svært variert og utfordrende tjeneste i hele landet, i tillegg til oppdrag i utlandet».

- Økningen i livvakttjenestene er en del av samfunnsutviklingen, spesielt etter 22. juli. Og dessverre: både innenlandske og utenlandske grupper kan forsøke å drepe de politiske toppene i Norge, sier livvaktlærer Overland.

Mer hat

Valget er derimot ikke en faktor for at PST har flere livvakter, ifølge Trond Hugubakken i PST. Han er ikke med på at årets valgkamp nødvendigvis har et høyere sikkerhetsnivå.

Derimot sier han at valgkampen får frem flere «hatefull ytringer». Grunnen: De politiske ytringene styrkes, det er høyere eksponering, kontroversene blir større og kommer tydeligere frem.

- Det trigger personer som kan komme med ytringene, sier han.

Som generalsekretær i et ventet vinnerparti, har Lars Arne Ryssdal (H) fått mer å tenke på rundt sikkerheten.

- Det er mye større bevissthet om sikkerhet og beredskap rundt arrangementer i denne valgkampen enn tidligere. Det er naturlig etter det som skjedde for to år siden. Så er det andre forhold som gjør at vi blir minnet om sikkerhet, sier han.

- Vi har møter med PST. Konklusjonen er at vi melder inn hvor våre toppolitikere skal være, slik at PST vet når Audun Lysbakken er på Snåsa eller lignende, sier Christian Samuelsen, valgkampsekretær i SV.

Aps generalsekretær Raymond Johansen ønsket ikke svare på spørsmål om hvordan partiet tenker på sikkerhet i valg­kampen.