Både i Bjørvika i Oslo og i Solheimsviken i Bergen er heisekraner og arbeidere i sving for å bygge nye hovedkontor til DNB. Men det er en viktig forskjell: I Oslo bygger DNB et signalbygg, mens banken understreker at bygget deres i Bergen ikke skal være et signalbygg.

— Tendensen er veldig tydelig. Det er åpenbart en større satsing på iøynefallende ny arkitektur i Oslo enn det som skjer i Bergen, sier leder i Bergen arkitektforening, Morten Ramm Salbu.

Debatten om ny arkitektur i Bergen har rast lenge. Flere har påpekt at private utbyggere i Bergen velger billige og vedlikeholdsfrie standardløsninger som gir lite spennende arkitektur.

Oslo: - En signatur

DNBs nye hovedkontor i Bjørvika koster 60.000 kroner pr. kvadratmeter, basert på kjøpesummen banken har avtalt med utbyggingsfirmaet Oslo S Utvikling. De tre byggene skal stå ferdig i løpet av 2012 og 2013, og vil til sammen huse 4000 ansatte.

Tre forskjellige arkitektfirma står bak de tre byggene, noe som gir variasjon i fasader og uttrykk. Bygg A, som står nesten ferdig, har en asymmetrisk fasade i stein og glass. Byggene er opptil 63 meter høye, men er til gjengjeld smale, slik "barcode"-prinsippet i Bjørvika legger opp til.

— Norske selskaper tenker ofte for lite ambisiøst når de bygger hovedkontor. Store bedrifter har også i større grad muligheten til å la byggets arkitektur bli en signatur, sa konserndirektør Liv Fiksdahl i DNB til bygg-nettstedet Oslo Metropolitan Area i fjor.

Da snakket hun altså om hovedkvarteret i Bjørvika, ikke det i Solheimsviken.

Bergen: - Ikke signalbygg

DNB Solheimsviken bygges av G.C. Rieber, som har skrevet en kontrakt om langtidsleie med banken. Byggekostnaden for de 43.000 kvadratmeterne oppgis til mellom 1 og 1,5 milliarder kroner. Det gir en kvadratmeterpris på 25 - 34.000 kroner.

Bankbygget i Solheimsviken blir bare seks etasjer høyt, men til gjengjeld svært langt. Hovedbygget blir over 200 meter langt, deretter kommer et bygg på ytterligere 100 meter. "En arkade i hele lengden vil gi et sammenhengende horisontalt motiv" heter det i redegjørelsen fra arkitekten.

Fasadene som hittil er satt opp, består av glass og aluminiumsprofiler, men i søknaden loves det fasadeelementer i lys granitt, stål, treverk og teglstein i tillegg.

Da Tilsynsutvalget for byens utseende behandlet byggesøknaden i 2010, uttalte det følgende:

"Prosjektet mangler friskhet og spenst. Utvalget mener at prosjektet må gis et mer interessant uttrykk med hensyn til materialbruk, uttrykk og bearbeidelse av taklandskapet".

– Det skal ikke være noe signalbygg i form av monumental og oppsiktsvekkende arkitektur. Snarere skal det være et godt bygg i forhold til omgivelsene, og det mener jeg vi har fått til med den synkende fallhøyden ned mot Damsgård, sa Katrine Trovik, divisjonsdirektør i DNB-konsernet, til Byavisen i fjor.

- Triste løsninger

— Dessverre er det svært sjelden det bygges næringsbygg av god kvalitet i Bergen. Telenor-bygget på Kokstad er kanskje det siste praktbygget i Bergen. Ellers er det stort sett triste løsninger, og vi ligger langt etter på satsing på arkitektur og bærekraft, sier Morten Ramm Salbu.

Han understreker at det er for tidlig å uttale seg om hvordan DNB-bygget blir seende ut. Men han er svært kritisk til den øvrige utbyggingen på Marineholmen, også den i regi av G.C. Rieber.

— Der er det gjort en del oppsiktsvekkende dårlige grep. De har bygget et parkeringshus på kaikanten, med fantastisk sjøutsikt og sol. Slikt sender ut veldig dårlige signaler, sier han.

Salbu mener DNBs uttalelser om at bygget ikke skal være signalbygg, er sjokkerende.

— Det er tydeligvis ikke noe poeng for dem å bygge en merkevare. Hvorfor er det en uttalt premiss at det ikke skal være signalbygg her? Hvis målet er å vise at Bergen er en filialby, så har de lykkes.

Rieber: - Betalt godt for å få kvalitet

Bankbygget i Solheimsviken er kvalitetsarkitektur, mener direktør Bjart Nygaard i G.C. Rieber.

Han avviser påstandene om at de bruker billigløsninger i sine bygg. Tvert imot, mener han og viser til at de hadde en lukket konkurranse blant arkitekter for å sikre kvaliteten.

- Det er et langt bygg, og vi vil bryte det opp med nye fasadeuttrykk, nye materialer og nye farger. Det har vi presset på for som best vi har kunnet, sier Nygaard.

Han ønsker ikke å gi noen eksakt pris for bygget, men sier at det godt over milliarden.

- Men DNBs nybygg i Oslo har en dobbelt så høy kvadratmeterpris?

- Ja, men de bygger på sørpegrunn, med en stor kjeller. Det blir som å sammenligne epler og pærer. Oppover i etasjene tror jeg det blir ganske likt, sier utbyggeren.

Salbus kritikk av Riebers prosjekter på Marineholmen, stiller også Nygaard seg stort sett uforstående til.

- BI-bygget har nettopp vunnet en arkitektpris, og der er det brukt kobber og tre i fasaden. Det vi ikke er like fornøyd med, er universitetets bygg på Marineholmen. Men den prosessen var det UiB som styrte, sier Nygaard.

BERGEN: I Solheimsviken skal DNB samle alle sine virksomheter i Bergen. Tilsynsutvalget for byens utseende var lite begeistret for tegningene, men politikerne godkjente prosjektet. Kvadratmeterprisen er mellom 25.000 og 34.000 kroner. foto: rune sævig