• Det politisk korrekte er å mene at barn har best av å ha kontakt med begge foreldrene. Men av og til er konfliktene så tilspisset at barna må skjermes fra dem, sier psykolog og forsker Katrin Koch.

I regi av forskningsinstitusjonen NOVA har hun undersøkt 74 barnefordelings— og samværssaker som ble behandlet av Oslo byrett i løpet av et år. Studien viser at konfliktnivået i slike saker er høyt, og at barna brukes som våpen i foreldrenes stridigheter.

Ødelegges av dragkamp

— Av og til må domstolene våge å si at nok er nok, og at barna bare skal være hos den ene av foreldrene. Så får heller barna ta kontakt med den andre når de er blitt større. Hvis striden mellom de voksne i stor grad går ut over ungene, må man sette hensynet til deres utvikling foran foreldrenes rettigheter og foran behovet for å vokse opp med begge, sier Koch.

— Å bli dratt mellom mor og far er det aller verste barn kan utsettes for. Det er av de få ting som man vet øker risikoen for at barna skal få alvorlige utviklingsproblemer. Barn er utrolig lojale mot omsorgspersoner som de er glad i og avhengige av. Det er ikke uvanlig at de sier «jeg vil være hos deg» både når de er hos mor og når de er hos far. Sannsynligvis mener de det også i begge tilfellene, sier Katrin Koch.

Mange runder i retten

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange samlivsbrudd som ender med bitter kamp om barna.

— Det er antatt at mellom 5 og 7 prosent av foreldrene som skiller lag, går til retten. Fordi konfliktnivået er så høyt, kan slike saker gå flere runder i retten. Jeg kjenner til saker som har versert i opptil ti år. Folk flest skjønner jo at dette er direkte ødeleggende for barna, sier Katrin Koch.

Bildene fra tvangshentingen i Kvinnherad synes også hun er opprørende.

— Men på radioen hørte jeg en som kommenterte at det er underlig at en far velger å stå med videokamera fremfor å hjelpe sønnen sin gjennom en svært vanskelig situasjon. Det bør være et tankekors, sier Katrin Koch.