— JEG ER nokså ivrig på at det må skje nå, jeg må få gjort det mens jeg er såpass, konstaterer Solveig Gundersen fornuftig. Hun sitter hjemme i stuen sin på Fjøsanger. Det er lørdag formiddag, og ganske snart skal Solveig sørge for at museet i Matre omsider får en brudekjole som er sydd av en fallskjerm fra krigens dager. Men først må vi snakke litt om kjærlighet og krig og fred og sånt.

Leif og Solveig hadde hatt et godt øye til hverandre lenge. De hadde kjent hverandre helt fra de var små, den gang de begge bodde på Nymark. Riktignok hadde Leif hatt det veldig travelt sammen med Evelyn fra Finnbergåsen i 15-16 årsalderen. Og siden var det visstnok en jente på Voss. Men så ble det Leif og Solveig.

- EN DAG sa Leif til meg at nå måtte jeg bestemme meg. For han ville ikke gå med meg hvis jeg ikke mente alvor. Jo, det er greit det, vi kan holde sammen, svarte jeg, forteller Solveig.

Og sånn gikk det til at Solveig og Leif ble forlovet.

I dagene 28.-29. april 1945, blir seks soldater fra Bjørn West-styrken drept i kamp mot tyske tropper i Matrefjellene. Leif Gundersen som er med i Bergen Røde Korps Hjelpekorps, reiser i maidagene inn til Masfjorden for å hente de falne nordmennene ned fra fjellet.

- DE FIKK BESKJED om at de kunne ta med seg det de ville av proviant og fallskjermer som lå igjen. Vi hadde jo så lite, så Leif hadde med noen bokser med hermetisk pålegg og en svart og en hvit fallskjerm. Faren hans jobbet på Lepsøe skjortefabrikk, og fikk sydd skjorter av den svarte fallskjermen og en hvit skjortebluse til meg. Brudekjolen min sydde min svigerinne Gerd, hun var sydame, utdyper Solveig Gundersen.

1. FEBRUAR 1947 gifter de seg i Fridalen kirke. Egentlig hadde Solveig mest lyst til å gifte seg i Årstad kirke. Men ettersom moren hennes hadde vært så ivrig med i tirsdagsforeningen som jobbet for å få bygget kirken i Fridalen, følte Solveig at det var hennes plikt å gifte seg der. Etter å ha flyttet mesteparten av møblene i kjelleren, får de plass til alle de 30 bryllupsgjestene i barndomshjemmet hennes i Roald Amundsensvei.

— Brudekjolen syntes jeg var veldig grei og fin og jeg følte meg vel i den. Det var 18 kuldegrader, men jeg frøs ikke. Vi hadde bil ned til fotografen i byen, og jeg husker at vi måtte ned å vise oss frem til en eldre dame i gaten som vi kalte for bestemor Olsen. Som nygifte flyttet vi inn til mine foreldre på salen. Et rom på tolv kvadratmeter med skråtak, forteller hun. Der bodde familien helt til eldstedatteren Siri var tolv år, og minstejenten Frøydis var blitt to år.

NÅ ER DET tyve år siden Solveig ble enke. Heldigvis er hun en skikkelig sprek nittiåring. Hun var 82 år før hun parkerte sykkelen og satte fra seg skiene for godt. Turningen sluttet hun først med etter fylte 85, og fremdeles går Solveig på tur hver eneste dag.

— Jeg har brukt kroppen bestandig, slår Norrøna Veteranturneren fast før hun setter kursen for parkeringsplassen på Haraldsplass der brudekjolen hennes skal få en ny fremtid hos daglig leder for Bjørn West Museet, Alf Solheim.

- FANTASTISK! Du var sikkert en vakker brud i denne kjolen! Det er en utrolig gave du gir oss, andre skulle også ha gjort som deg. Tenk alle de skattene som folk sitter på og som kanskje blir kastet i stedet for å havne på museum, sier Alf Solheim og gir Solveig en god klem. Hun er litt rørt. Brudekjolen er blitt historie.

SE MIN KJOLE: Solveig Gundersen fikk sydd brudekjole av en engelsk fallskjerm som ble droppet med forsyninger over Matrefjellene i 1945.
Høvik, Tor
MUSEUM NESTE: I går ga Solveig Gundersen brudekjolen sin til Bjørn West Museet i Matre. Daglig leder Alf Solheim har lenge ønsket seg en av brudekjolene som ble laget av krigsfallskjermene.
Høvik, Tor
BRUDEBILDET: 1. februar 1947 gifter Solveig og Leif Gundersen seg i Fridalen kirke.
Høvik, Tor