Broren Hajars skjebne var sentral da Taiman Agid Fatah fikk avslag fra Utlendingsnemnda (UNE) i forrige måned.

Etter loven kunne Taiman fått opphold hvis han var uten foreldre eller søsken over 18 år i hjemlandet. UNE viste til at broren Hajar var bosatt i Irak, og ga Taiman avslag på søknaden om familiegjenforening.

På vei til Bergen

Men da Hajar søkte asyl i Norge i 2008, ga han en beskrivelse av reiseruten som viste at han befant seg i Hellas to år tidligere, da Taiman fikk avslag forrige gang.

Broren skal ha forklart at han ikke søkte asyl i Hellas, og at han oppholdt seg der ulovlig. Det betyr, skriver UNE i vedtaket, at Hajar må regnes som bosatt i Irak, selv om han egentlig var i Hellas.

«Hajar hadde ikke lovlig opphold noe annet sted enn i Irak, og vil derfor måtte regnes for å ha vært i/skulle tilbake til Irak, selv om han faktisk befant seg et annet sted», heter det.

UNE mener det ikke spiller noen rolle at Hajar var på vei til familien i Bergen.

- Skal være en sikkerhet

Professor i rettsvitenskap på Universitet i Bergen, Terje Einarsen, er kritisk til UNEs tolkning av regelverket.

- Hensikten med forskriften er at den skal være en sikkerhet for at ikke ett barn i familien blir sendt alene tilbake til hjemlandet, uten foreldre eller søsken. Da må utgangspunktet være at det faktisk befinner seg noen andre i familien i hjemlandet. Det er det som fremgår av ordlyden i forskriften, sier Einarsen, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Han påpeker at svært mange som reiser utenlands for å søke asyl, ikke vender tilbake.

- Skal være en sikkerhet

- I en slik situasjon er det svært usikkert om vedkommende faktisk kommer tilbake til hjemlandet, og når det eventuelt vil skje. Jeg mener det ligger klart utenfor ordlyden i bestemmelsen å basere seg på at en bror eller søster som har forlatt hjemlandet for å søke asyl, likevel er i hjemlandet.

Einarsen mener det ikke spiller noen rolle om vedkommende har hatt lovlig eller ulovlig opphold i et tredjeland, på vei mot det landet der han søker asyl.

- Etter flyktningkonven­sjonen har man ikke plikt til å søke asyl i det første og beste landet man kommer til, for eksempel hvis asylsystemet ikke fungerer der, sier Einarsen.

- Etablert praksis

Rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere, sier UNEs tolkning er en langvarig, etablert praksis i familiegjenforeningssaker.

- I mange saker slår ikke dette urimelig ut, for eksempel hvis familiemedlemmet jobber utenlands i en kortere periode, men egentlig er bosatt i hjemlandet. I andre saker må man ta hensyn til at vedkommende faktisk ikke befinner seg i hjemlandet. Det gjelder særlig når det er snakk om en udokumenterbar flyktningtilværelse som varer over tid, eller hvis det er helt avgjørende for saken at det er omsorgspersoner i hjemlandet. Det må vurderes i hver enkelt sak, sier Martinsen.

I Hajars tilfelle skriver UNE at det er usikkert når han forlot Irak. Han var trolig i Hellas i 2006, og søkte asyl i Norge i 2008. Han fikk ikke opphold i Norge, og ble tvangsutsendt til Irak i 2010.

Taimans far har tidligere sagt til BT at familien har mistet kontakt med ham og ikke vet hvor han er i dag.