Deres konklusjon er at Brekke bru i Flåm var tilfrosset med rim på grunn av underkjøling. Rim ble omdannet til såkalt svartis av all trafikken. Isen var likevel bare en av årsakene: Retarderen, en bremse på drivakselen, var i bruk. Det kan ha vært medvirkende til skrensen.

Her kan du lese Havarikommisjonens rapport.

Dette er systemsvikten kommisjonen peker på:

  • Mesta hadde ikke inspisert veien dagen før eller på selve ulykkesdagen.
  • Vegmeldingssentralen formidlet ikke videre de meldingene som kom.
  • Trass i at broen lokalt er kjent som et farlig punkt, var den ikke definert som det i kontrakten mellom Statens vegvesen og Mesta. Det ble den først etterpå.
  • Mesta hadde ikke tilstrekkelige rutiner, mens Vegvesenet gikk bort fra sine egne regler om hvor ofte de skulle få tilbakemelding. Artikkelen fortsetter under videoen ...

— De var arrogante

  • Vi har gått gjennom våre rutiner etter at rapporten kom, sier avdelingsdirektør Nils Magne Slinde for Vegvesenets avdeling i Sogn og Fjordane. Ifølge ham, blir meldinger nå raskere meldt videre til entreprenøren.

— Samtidig må vi holde fast på at vi betaler entreprenøren for at han skal gjøre jobben sin, sier Slinde. Han sier han ikke vil ha et system basert på meldinger fra trafikantene.

— Da er det allerede glatt. Da er det for sent.

Både involverte i ulykken og familien til omkomne Borgny Skjerdal har vært kritiske til hvordan Statens vegvesen opptrådte etter ulykken.

— De var arrogante. Vegvesenet bedyret sin uskyld en uke etter ulykken. Alle fornuftige folk visste hvor glatt veien var, sier Borgnys sønn, Trygve Skjerdal.

Uskylden han sikter til, er et innslag i NRK Sogn og Fjordane i november 2007. Slinde var gjest. «Dere i media sier at det var glatt. (...) Det er litt vanskelig, synes jeg, vi sitter på fakta dere ikke har,» sa Slinde.

I dag svarer han slik på at kritikken:

— Skyld og uskyld er det rettsvesenet som skal fordele. Også entreprenøren har krav på rettsvern.

Artikkelen fortsetter under videoen ...

Vått tre mot vått tre

Friksjonsmålinger gjort tre timer etter ulykken, målte veigrepet til et friksjonstall mellom 0,15 til 0,21.

0,2 tilsvarer hvordan vått tre sklir mot vått tre. Vitner beskriver hvordan de måtte gå langs veiskulderen for ikke å skli. Strøing blir krevd ved 0,2. Slinde sier Vegvesenets ansvar er å gjøre forholdene så forutsigbare som mulig, men at de ikke kan ta ansvar for dem som kjører på fartsgrensen uansett.

— Det er et dilemma at det er et misforhold mellom det vi tilbyr av veigrep og det trafikantene forventer.

I Mesta skriver Erik Riste i en e-post at de ikke hadde indikasjoner på at det var behov for å salte på ulykkesdagen.

- Hvor bra er det å vurdere en bro ut fra en annen bro et annet sted?

— Verken vi eller Vegvesenet oppfattet at broen var spesielt utsatt for ising. Vår sjåfør på strekningen var lokalkjent og hadde lang erfaring. Ut fra den erfaringen vi hadde frem til da, var dette tilfredsstillende. Kravet i kontrakten med Statens vegvesen var inspeksjon en gang i uken. I den nye kontrakten har de fremhevet denne broen spesielt, skriver Riste.

Ifølge ham, blir også andre punkt vurdert på bakgrunn av andre strekninger.