Blant annet vil Norgesmøllenes anlegg i Vaksdal bli blokkert av illsinte bønder som mener regjeringens landbrukspolitikk er håpløs.

— Dette er en markering som viser at det daglige brød ikke er en selvsagt ting, sier leder for Bondelaget, Nils T. Bjørke.

I tillegg til anlegget i Vaksdal, vil anleggene i Bjølsen i Oslo, Skien og Buvika i Trøndelag bli blokkert.

Seriøs aksjonsform?

Mandag har det vært aksjoner fra bønder over hele landet. Blant annet sprøytet bønder melk ut i gatene foran Tines anlegg i Bergen. En ku ble også levert på rådhuset i Kvinnherad.

- Hva vil dere oppnå med disse aksjonene?

— Det viktigste er å få fokus på hva som skjer i norsk landbruk. Regjeringen ønsker å øke norsk matproduksjon, men gir oss ikke virkemidlet for å gjøre det, sier Bjørke.Bondelaget har brutt forhandlingene i jordbruksoppgjøret, før de i det hele tatt satte seg til forhandlingsbordet.

Torsdag er 17. mai, og over hele landet er ferskt brød og nystekte rundstykker en viktig del av tradisjonsrike 17. mai-frokoster og – lunsjer. Bjørke sier at folk skal få kjenne litt på at de må være tidlig ute for å skaffe seg brød, samtidig som han ikke tror det blir tomt.

- Synes du brødblokade og spruting av melk i gaten er en seriøs aksjonsform?

— Det er først og fremst en voldsomt klar melding fra bøndene. Jeg vet vi har stor oppslutning fra folk flest, sier Bjørke.

400.000 kroner pr. årsverk

Han erkjenner at aksjonene vil ramme vanlige forbrukere, selv om han egentlig ikke ønsker det.

— I utgangspunktet ønsker vi jo ikke det. Men vi må synliggjøre hvor sårbare vi er nå. Regjeringen må gjøre et valg om de vil ha norsk matproduksjon, sier Bjørke.

Professor Rolf Jens Brunstad ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener bøndenes aksjoner er "lite fornuftige", og ikke hører hjemme i norsk tradisjon.

— Jeg tror dette vekker irritasjon hos den allmenne borger. Vi snakker tross alt om en næring som mottar en støtte fra resten av samfunnet på omtrent 400.000 kroner pr. årsverk, sier Brunstad.

Matproduksjonen har økt de siste årene, samtidig som antallet årsverk har gått ned. Dermed har støtten pr. årsverk økt med mer 20 prosent siden 2004, ifølge Brunstad.

Totalt får landbruket over 20 milliarder kroner i støtte årlig. Dette har vært nokså konstant over flere år.

Hva mener du om aksjonene? Gi uttrykk for din mening i kommentarfeltet under!