— Jeg ville gjort nøyaktig det samme igjen. Jeg så en familie som hadde vært i en desperat situasjon. Jeg var aldri i tvil.

Rektor Karin Haugen på Hjelteryggen skole hadde allerede skjønt at barna hadde mye ballast, men skolen kjente ikke hele bildet. Ikke før moren oppsøkte henne på kontoret for noen år siden.

— Moren var så imponerende ærlig, hun fortalte om hva de hadde vært igjennom, og erkjente at hun trengte hjelp. Jeg kan ikke få fullrost moren nok, sier Haugen.

Rektor, som allerede hadde fått meldinger fra lærerne om at barna slet på skolen, foreslo å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Moren samtykket.

— Jeg opplever at moren gjorde en kjempejobb som mor, men at hun hadde for mye bagasje til at hun klarte å takle alt selv, sier rektoren. Hun angrer ikke på at hun sendte bekymringsmeldingen.

— Jeg er så glad vi gjorde det. Jeg er ufattelig glad for at utviklingen har vært så god.

Fortalte rektor alt

Den nedbrutte moren satt på kontoret til rektoren og fortalte om familiens traumer. Endelig kom ordene hun hadde gruet seg til å si: «Jeg klarer ikke mer. Jeg trenger hjelp.»

— Det var så skakkjørt hjemme hos oss. Barna hadde mange traumer etter det de hadde opplevd. Det ble for mye for meg, sier alenemoren.

Moren var helt ærlig overfor rektor om hvor vanskelig situasjonen hadde vært for familien. Mor forteller om trusler fra far, og det psykiske presset han skal ha utsatt dem for. De to er ikke lenger gift, og faren har ikke lenger kontakt med barna.

BREVET: Her er brevet fra rektor til barnevernet.

Tatt av politiet

«Nora», som i dag er tenåring, forteller dette som sitt første barndomsminne: Hun er tre år og gjemmer seg i skapet. Er så redd at hun ikke tør å gråte. «Jeg er så sint at jeg vil drepe deg!», brøler faren til henne før hun løper til skapet. Han er rasende fordi treåringen har knust noen egg.

For noen år siden flyttet moren og barna til Fjell kommune. Mor var helt nedkjørt av ansvaret for barna. Nora hang med feil folk, var i kontakt med politiet, var på vei utfor. Det var da mor bestemte seg for å gå til rektor.

-Jeg gruet meg til å spørre om hjelp. Men jeg måtte gjøre et nytt forsøk for at ungene skulle få det bedre, sier hun.

Hun var redd barnevernet skulle ta ungene fra henne. Likevel samtykket hun da rektor foreslo å sende bekymringsmelding. Noe måtte gjøres.

— Nå er jeg så glad for at jeg ba om hjelp. Barnevernet i Fjell har vært helt fantastiske. Jeg hadde mistet Nora, og kanskje noen av de andre barna, hvis jeg ikke hadde gjort dette.

— Jeg hadde sannsynligvis vært narkis, jeg var på vei mot det, sier Nora selv.

Barnevernet tok affære

Da bekymringsmeldingen fra rektor havnet hos Barnevernstjenesten i Fjell kommune, skjedde ting fort.

— Vi så raskt at innholdet i meldingen var alvorlig, og at det var snakk om barn med særlige behov. Vi så at moren hadde en meget krevende omsorgssituasjon. Vi så også at «Nora» var særlig traumatisert og deprimert, sier Gun Nygård, som er familiens saksbehandler.

Det at moren selv erkjente at hun trengte hjelp, vurderte Nygård som tegn på god omsorgsevne. Barnevernet satte gang umiddelbare tiltak.

— Utviklingen til familien har vært formidabel. Jeg kan ikke få skrytt nok av moren for den jobben hun har gjort. Hun har tatt imot hjelp og innspill hele veien, sier hun.

Silje Kristine Floen, psykolog på BUP i Øyane, har hatt samtaler med "Nora" i rundt halvannet år, og ser at tenåringsjenten har hatt god effekt av behandlingen og hjelpen hun har fått.

— «Nora» er en jente som stadig har fått det bedre. Etter hvert som vi har jobbet sammen, har hun fungert bedre i hverdagen. Det betyr at hun i større grad klarer å stå opp om morgenen, og hun mestrer skolen bedre nå, sier Floen.

Fra skoletaper til toppelev

En periode var «Nora» så deprimert at hun bare lå i sengen. Barnevernet satte inn en miljøarbeider som kom fem timer i uken og fikk henne ut av sengen for å delta på fritidsaktiviteter. På dette tidspunktet hadde Nora droppet ut av skolen. Barnevernet og skolen sørget for tilpasset undervisning og god oppfølging. Resultat: Jenten som hadde 2 i snitt til jul, fikk 4,7 i snitt da karakterboken ble delt ut til sommeren.

— Jeg har lyst til å bli advokat, sier Nora med et beskjedent smil. Hun sier hun har sluttet med antidepressiva. Sliter fortsatt med traumer, men ser lysere på livet.

— Jeg kjenner ikke igjen meg selv fra sånn som jeg var. Barnevernet har gjort mye bra for meg, sier hun.

— Mange tror at barnevernet tar barna fra deg hvis du ber om hjelp, men det er ikke riktig. Det er så mange tiltak som kan settes inn, og jeg er takknemlig for alt de har gjort for oss, sier moren.

VENDEPUNKTET: Karin Haugen, rektor på Hjelteryggen Skole, sendte denne bekymringsmeldingen til barnevernet i Fjell kommune, etter en samtale med barnas mor.
Odd E. Nerbø